mandag 28. desember 2020

Godt nytt 2021!

Godt nytt år!

Året 2020 har vært krevende for oss alle. også oss i Bedriftsbasen.no. Det har vært nedstegninger av næringslivet i mange bransjer grunnet en frykt for et forkjølelses-lignende virus om skal ha kommet fra kommunististke Kina.

Vi i Bedriftsbasen.no har likevel ikke merket mye av pandemien og den forespeilede massedøden i Norge. 

Uansett, ønsker vi i Bedriftsbasen.no å benytte andledningen til å ønske alle våre brukere, Facebook fans, Twitter følgere, epost abonnenter, kunder, partnere og leverandører et flott og godt nytt 2021!

Godt Nytt År fra oss i Bedriftsbasen.no!

onsdag 9. desember 2020

Elscooter og elsparkesykkel populært i Sverige

Elsparkesykler er pupulært.

Elbiler har blitt populære i vesten de siste årene som effektiv, rimelig og miljøvennlig i sammenligning med gammeldagse bensinbiler. Men det er ikke bare elbiler som har blitt populære, og andre elektriske fremkomstmidler har blitt populære, også i Europa.

Tenk bare på Segway og elektriske enhjulinger. Dessuten har også elscootere og elsparkesykler blitt svært populære og et dagligdags syn i alle byer i Skandinavia.

Særlig har elsparkesykler og elscootere blitt populære i Sverige. Nylig ble nettbutikken Ewheels.se lansert som har et godt utvalg av gode og rimelige fremkomstmidler som:

Alle modellene er godkjente, lovlige og flere er produsert av ledende produsenter og har vunnet ulike tester av elektriske fremkomstmidler.

lørdag 24. oktober 2020

Forsinkelse og heving av boligkjøp

Heve kjøp av bolig?

Avhendingslova (avhl.) har to hevingsbestemmelser. Den første hevingsbestemmelsen knytter seg til forsinkelse og er hjemlet i avhl. § 4-3, mens den andre hevingsbestemmelsen knytter seg til mangel og er hjemlet i avhl. § 4-13. Begge bestemmelsene krever at forsinkelsen eller mangelen utgjør et «vesentleg» kontraktsbrudd, slik det heter innen eiendomsrett.

Det er generelt stilt strenge krav for at forsinkelse skal kunne føre til heving ved avhending av fast eiendom. Vesentlighetskravet knytter seg til en totalvurdering av om forsinkelsen representerer et så vesentlig avtalebrudd at kjøperen har rimelig grunn til å si seg løs fra avtalen. Ved vurderingen må det legges vekt på hvor langvarig forsinkelsen er, og om det er særlig om å gjøre for kjøperen å få råderett over eiendommen til avtalt tid. Det må også legges vekt på om selgeren hadde grunn til å regne med at forsinkelsen var vesentlig for kjøperen, og om kjøperen kan være tjent med andre misligholdssanksjoner som prisavslag eller skadebot.

Frostating lagmannsretts avgjørelse, inntatt i RG-1992-351, illustrerer et tilfelle hvor retten fant at det «under enhver omstendighet foreligger vesentlig forsinkelse» som ga rett til heving. Forsinkelsen knyttet seg til utstedelse av skjøtet, jf. avhl. § 4-1 (1). Retten uttalte i den forbindelse:

Ved vesentlighetsvurderingen legges det vekt på forsinkelsens store omfang i tid, de ulemper dette har påført kjøperne som ikke har kunnet disponere rettslig over leilighetene i en periode hvor markedet har vært fallende, og at selgeren helt klart kan bebreides for prosjektets langsomme fremdrift. Vilkårene for heving er følgelig til stede.

Om vilkårene for heving på grunn av forsinkelse var til stede da kravet først ble fremsatt av advokat Herrem i oktober 1989, er det ikke nødvendig å ta stilling til ettersom skjøtet fortsatt ikke er utstedt og forsinkelsen derfor ennå ikke er avsluttet [per 1991].

Dommen illustrerer både at også forsinkelse med overlevering av skjøtet, så vel som hvordan uteblivelse av overlevering også utgjør forsinkelse. Dessuten gir den uttrykk for hvordan vesentlighetsvurderingen skal foretas med hensyn til forsinkelse. Forarbeidene presiserer at det først og fremst er «avtala og omstende rundt denne» som står sentralt, jf. Ot.prp.nr.66 (1990-1991) s. 98. Så vel rent objektive, som de mer subjektive omstendigheter vil kunne spille inn, jf. ibid. Skyld hos selgeren er imidlertid ikke et vilkår, men kan være et moment i vurderingen som taler for at forsinkelsen må anses for å være «vesentleg».

Dersom du har kjøpt en bolig, og oppdager skjulte feil og mangler, så kan du få gratis advokathjelp gjennom rettshjelpsdekningen til din innboforsikring.

Hva betyr "avhjelp"?

Kan man avhjelpe et kjøp?

Betegnelsen «avhjelp» brukes for å beskrive både retting og omlevering innen kontraktsrett. Retting og omlevering er misligholdsbeføyelser som kan gjøres gjeldende dersom det foreligger mangel. Avhjelp er lovfestet i kjøpsloven i § 34, forbrukerkjøpsloven i § 29 og håndverkertjenesteloven § 24 (kun retting). Dette er viktig når det gjelder for eksempel heving av et boligkjøp.

Retting innebærer at realdebitor utbedrer eventuelle mangler ved ytelsen. Retting kan være både en rett og en plikt for realdebitor. I dette ligger det at beføyelsen kan være både offensiv og defensiv; realdebitor (typisk selger) kan kreve å få rette mangelen, mens realkreditor (typisk kjøper) kan kreve at realdebitor retter.

Vilkåret for retting er at det foreligger et kvalitativt kontraktsbrudd, ofte omtalt som en «mangel». Rettingen gjøres som regel for realdebitors (selgers, tjenesteyters e.l.) egen regning. Realkreditor (kjøper, tjenestemottaker e.l.) vil imidlertid ikke kunne kreve mangelen rettet, dersom retting vil medføre urimelige kostnader eller ulemper for realdebitor. Dette unntaket vil nok ikke komme til anvendelse særlig ofte. Gulating lagmannsrett har i LB-2010-138220 uttalt at «Utbedringskostnadene er riktignok relativt store, men fremstår som nødvendige». Denne uttalelsen indikerer at det at kostnadene ved retting er i en viss størrelsesorden, ikke i seg selv er nok til at de må anses urimelige for selger.

Høyesterett har i dommen inntatt i Rt. 2013 s. 865 (Rustskade) presisert at dersom selger foretar en mislykket utbedring eller retting av en mangel, vil ikke kjøper måtte reklamere på mangelen på nytt. Den absolutte reklamasjonsfristen vil da være avbrutt én gang for alle.

Omlevering innebærer at realdebitor, typisk selger, vil måtte levere en tilsvarende vare på nytt. Denne retten kan bare gjøres gjeldende dersom varen er generisk, slik at det kan skaffes en ny. Dette følger direkte av ordlyden i kjøpsloven § 34 (2) annet punktum: «Omlevering kan heller ikke kreves når kjøpet gjelder en ting som foreligger ved kjøpet og har slike egenskaper at den ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen». Det er ingen rett til omlevering ved forpliktelser som utelukkende er individualiserte. Dette innebærer at det ikke er noen rett på omlevering ved kjøp av fast eiendom etter avhendingslova.

Det stilles strengere vilkår for å ha rett på omlevering etter kjøpsloven § 34 (2), hvor det heter at mangelen må være «vesentlig». Dette er et kvalifikasjonskrav som innebærer en høyere terskel. Dette kvalifikasjonskravet gjelder imidlertid ikke ved forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven.

Et gjennomgående unntak er at det ikke kan kreves omlevering, dersom det foreligger en «hindring» som selgeren ikke kan overvinne, eller hvis oppfyllelse vil medføre så stor «ulempe eller kostnad» for selgeren at det står i «vesentlig misforhold» til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller, jf. kjl. § 23 (1) annet punktum, jf. § 34 (2) annet punktum.

Oppløsing av AS og ASA

Oppløse et AS?

Aksjeeiere i aksjeselskap (AS) og i allmennaksjeselskap (ASA) kan kreve selskapet oppløst ved dom, dette er vanlig selskapsrett. Vilkårene er de samme for oppløsing etter aksjeselskapsloven som for etter allmennaksjeloven. Oppløsing fungerer som et alternativ til innløsing og utløsing. I det følgende vil det gjøres rede for kravene til oppløsning.

Oppløsing av aksjeselskap/allmennaksjeselskap ved dom: Etter asl/asal § 16-19 vil en aksjeeier kunne kreve selskapet oppløst ved dom når et «selskapsorgan eller andre som representerer selskapet», har «handlet i strid med §§ 5-21 og 6-28» og «særlig tungtveiende grunner» taler for oppløsning som følge av dette.

Etter bestemmelsens er det kun «selskapsorgan eller andre som representerer selskapet» sine handlinger som gir grunnlag for oppløsing. Ordlyden må forstås slik at forhold knyttet til den enkelte aksjeeier ikke gir grunnlag for oppløsing med mindre han har opptrådt i en rolle som representant for selskapet. Det eneste forholdet som gir grunnlag for utløsing er dersom selskapet eller dets representanter har «handlet i strid med §§ 5-21 og 6-28». Reglene etter § 5-21 og § 6-28 er saksbehandlingsregler som forbyr misbruk av myndighet fra generalforsamlingen og styret. Hensikten er å unngå at ressurssterke aksjeeiere skal få urimelige fordeler på ressurssvake aksjeeieres bekostning.

Videre oppstilles det et ytterligere krav om at det etter brudd på sakbehandlingsreglene etter §§ 5-21 og 6-28 må foreligge «særlig tungtveiende grunner» som taler for oppløsning. Ordlyden må forstås slik at motivene må påføre aksjeeieren betydelige vansker. Ulemper vil ikke være tilstrekkelig. I forarbeidene til den gamle aksjeloven fremgår det at oppløsning etter krav fra aksjeeier bør «fremtre som en nødutvei som forutsetter stor varsomhet hos domstolene». Det vil være en skjønnsmessig vurdering som er opp til den enkelte domstol å vurdere om det skal foreligge adgang til i det enkelte tilfellet.

En sentral dom om vurderingstemaet er HR-2016-1439. Saken gjaldt en minoritetsaksjeeier som krevde oppløsning av aksjeselskapet etter vedvarende betaling av lavt eller intet utbytte og finansiering av utbytte for ett regnskapsår ved emisjon til underkurs med fortrinnsrett til aksjeeierne. Høyesterett kom til at dette forholdet representerte myndighetsmisbruk som kunne gi rett til å kreve oppløsning.

Vilkåret om at det også må foreligge særlig tungtveiende grunner som taler for oppløsning, ble imidlertid ikke ansett oppfylt. Til dette siterte høyesterett Mads H. Andenæs om «at oppløsningsdom bare kan kreves hvor andre misbrukssanksjoner må anses utilstrekkelige». Det var derfor avgjørende at aksjeeierens interesser kunne «ivaretas adekvat på annen måte enn ved oppløsning».

Barneloven åpner for samværssabotasje

Sabotasje av samvær er alvorlig.

TV2 har tidligere skrevet om Lotte som ble hindret av sin mor å ha kontakt med faren sin. Dessverre er hun en av mange i samme situasjon. - Svært skadelig, sier Frode Thuen til TV2.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås tall fra 2016 er det opptil 46.000 barn i Norge som ikke har kontakt med far en vanlig måned etter samlivsbrudd.

Historien til Lotte havner i kategorien samværssabotasje, da hun faktisk ønsket kontakt med sin biologiske far. Dersom du ønsker å lære om samværsrett eller barnerett for øvrig kan du lese om det her.

Familiepsykolog Frode Thuen forteller til TV2 at det kan være skadelig for et barn å ikke ha kontakt med den ene forelderen etter samlivsbrudd. Men etter hvert som barnet vokser opp blir det vanskeligere for den ene forelder å begrense samvær med den andre. Dessverre så kan det oppstå en uheldig allianse dersom barnet blir påvirket til å ikke ønske kontakt.

– Den viktigste måten å forebygge på, er at foreldrene i størst mulig grad er likestilt. Da kan ikke den ene forelderen ta seg til rette og skyve den andre ut i kulden, sier han til TV2.

Thuen hevder vider at med dagens barnelov er det mulig for forelderen med hovedansvaret å ta med seg barnet til andre steder i landet, eller hindre kontakt på flere måter.

– Det mange av oss håper er at når den nye utgaven av barneloven kommer, er likeverdig foreldreskap tatt som utgangspunkt. Da vil det være mye vanskeligere å gjennomføre samværssabotasje, sier psykologen til TV 2.

Det blir i disse dager foretatt en helhetlig vurdering av barneloven og Barnelovutvalget utarbeider forslag til en mer moderne og tidsriktig barnelov. I den nye loven skal foreldre være likestilte som foreldre, omsorgspersoner og forsørgere.

– Vi ønsker forandringer i barneloven slik at barn sikres samvær med begge omsorgsdyktige foreldre, sier leder i Foreningen 2 Foreldre, Rune Rækken, til TV2.

Foreningen jobber med å utvikle trygge familieforhold for barn med separate foreldre. De har bidratt med flere innspill til Barnelovutvalget.

– Det viktigste innspillet vi har kommet med er at likeverdig foreldreskap og delt bosted bør være utgangspunktet i barneloven. Vi ønsker at flytting skal bestemmes under felles foreldreansvar slik at det ikke blir så lett å flytte felles barn vekk fra en av foreldrene. Vi ønsker også rettsbeskyttelse av samværsretten, sier Rækken sier TV2.

Han forteller videre at han vil få foreldrefiendtliggjøring høyere opp på den politiske dagsorden, og gjøre det mulig å gå til sak mot den forelderen som utfører samværsabotasje. Rækken legger frem for eksempel tvangsbøter og eventuelt gå så langt som å overføre omsorg og bosted til den mest samarbeidsvillige forelderen.

Barnelovutvalget skal legge frem et forslag til en ny og moderne barnelov innen 1. desember 2020.

Vil straffe kriminelle gjenger

politiet
Kriminelle gjenger kan straffes.

Riksadvokaten ønsker å gjøre det ulovlig å være innvolvert i krimminelle gjenger. Til rett24 hevder han bak Bakmennenne i gjengmiljøene holder avstand fra konkrete kriminelle handlinger, og får løpegutter til å ta drittjobben. Han mener at for å få bukt med dette problemet så trenger påtalemyndigheten et nytt verktøy.

I snart tjue år har det vært ulovlig å delta i terrororganisasjoner, selv om man ikke har vært involvert i en terrorhandling, skriver Rett24.

Det har nå blitt foreslått av straffelovrådet at det derfor også burde være kriminelt å være medlem av en kriminell gjeng, uavhengig om vedkommende har deltatt i ulovlige handlinger.

Straffelovrådet konkluderte med at det «prinsipielt er adgang til en snever kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til enkelte typer grupper, enten i form av direkte kriminalisering eller indirekte gjennom hjemmel til å forby/oppløse slike grupper i kombinasjon med et straffebud som rammer brudd på forbudet», skriver Rett24.

Rådet skriver:

«Rådet finner det vanskelig å si noe sikkert om hvor effektivt et straffebud vil kunne bli. Som fremhevet i kapittel 2.4.4 og andre steder, er det spenningsforhold mellom den prinsipielle begrunnelsen for straffebudet og ønsket om å bruke kriminaliseringen som et effektivt virkemiddel i kampen mot den organiserte kriminaliteten. Rådet har imidlertid ikke mulighet til å forutse virkningene av et slikt straffebud, og det kan ikke utelukkes at det vil kunne bli et viktig verktøy mot den organiserte kriminaliteten. Ved å angripe deltakelsen, kan etterforskning og iretteføring forenkles og gjøres mer strategisk. Straffebudet kan bli det første steget i en mer målrettet innsats mot organisert kriminalitet – en innsats der fokuset ikke ligger på oppklaring av enkeltsaker, men derimot på å etterforske den enkelte gruppes organisasjon, lederskap og virksomhet.»

Advokatene er derimot skeptiske. Advokatforeningen er negative til dette forslaget, men påtalemyndighetene er positive. Da advokatforeningen leverte høringsuttalelsene i august hevdet de at straffelovrådet etter deres syn «ikke har påvist at fordelene overgår ulempene ved å innføre et straffebud mot deltagelse i kriminell gruppe». Foreningen henviste blant annet til hensynet til foreningsfrihet, skadefølgeprinsippet, subsidiaritetsprinsippet og skyld- og prevensjonshensyn, og skrev:

«Erfaringer fra andre land tilsier at etterforskningen kan bli komplisert og i liten grad bidrar til domfellelser og reell oppløsning av kriminelle grupper. Det antas at det er mer hensiktsmessig å etterforske og iretteføre de kriminelle handlinger som faktisk begås i slike kriminelle nettverk og holde de umiddelbare gjerningspersoner og medvirkere strafferettslig ansvarlig. Selv om en ny straffehjemmel unntaksvis skulle lede til domfellelse av bidragsytere i periferi av organisasjonen og som har bidratt med uspesifiserte straffbare handlinger, kan ikke Advokatforeningen se at en slik kriminalisering i vesentlig kan bidra til kriminalitetsbekjempelse.»

Riksadvokaten er uenig i dette og mener dagens alminnelige straffebestemmelser og straffeskjerpelser ofte ikke kommer til anvendelse. Advokaten utviser og stor bekymring over gjengkriminalitetsutviklingen i både Norge og Sverige,

Riksadvokaten skriver:

«Ansatte i politiet og påtalemyndigheten beskriver samtidig bevismessige utfordringer, hvilket har en klar sammenheng med at bakmenn i miljøene bevisst søker å fjerne seg fra konkrete kriminelle handlinger. I tillegg kommer at den indre justisen i miljøene er hard, gjengmedlemmer snakker sjelden med politiet, og det er vanskelig å fa vitner til å stå frem. Resultatet blir dessverre litt for ofte at politiet «vet» at gjeng NN står bak skytingen eller mishandlingen av/mot LL, men at det i praksis er meget utfordrende å knytte enkeltpersoner til ugjerningen. Disse erfaringene bidrar til at utformingen av beviskravene i en eventuell ny straffebestemmelse må vies stor oppmerksomhet.»

Straffelovrådet leverte to alternative forslag, skriver Rett24.

Alternativ 1:

199. Straff for deltakelse mv. i organisert kriminell sammenslutning

Med fengsel inntil 3 år straffes den som danner, rekrutterer medlemmer til, eller på annen vesentlig måte deltar i, eller fremmer de straffbare aktivitetene til en organisert kriminell sammenslutning.

For å rammes av første ledd må sammenslutningen bestå av tre eller flere personer, forfølge et felles ulovlig formål, og som ledd i sine aktiviteter begå alvorlige straffbare handlinger som krenker liv, helse eller frihet.

I vurderingen av om sammenslutningen skal anses organisert skal det særlig legges vekt på om den har en rollefordeling, medlemmenes grad av lojalitet til sammenslutningen framfor rettsordenen, samt om navn, symboler og andre kjennetegn brukes på en måte som er egnet til å skape frykt i samfunnet.

Medvirkning straffes ikke.

Alternativ 2, som får støtte fra et mindretall i Straffelovrådet, lyder:

199. Straff for deltakelse mv. i forbudt organisert kriminell sammenslutning

Den som deltar i eller viderefører aktiviteten til en organisert kriminell sammenslutning som er forbudt ved kjennelse etter straffeprosessloven § 222d straffes med fengsel inntil 3 år.

Videreføring av sammenslutningens aktiviteter under endret navn, kjennemerker eller tilholdssted anses å være videreføring av den forbudte sammenslutningens aktiviteter dersom sammenslutningens medlemmer og/eller den kriminelle virksomhetens karakter i vesentlig grad er den samme.

Videre følger det med en omfattende bestemmelse om hva som definerer en kriminell gruppe og som gir påtalemyndigheten hjemmel til å begjære en slags fastsettelsesdom for at en gruppering er kriminell, skriver Rett24.

Riksadvokaten svarer i høringsuttalelsen at påtalemyndigheten ønsker seg en kombinasjon av de to. Årsaken er sannsynligvis at kriminelle gjenger ofte bruker vold. Les også hva vilkårene er for å få voldsoffererstatning.

Barneombudet er derimot uenige, og skriver i sin høringsuttalelse at utredningen etter deres syn ikke dokumenterer noen god effekt med et slikt straffebud.

«Barneombudet mener vi generelt bør være varsomme med å innføre straffebud med så usikker effekt for ungdom under 18 år. Straff kan ha svært negative konsekvenser for en ungdom som allerede opplever å være på utsiden av samfunnet.», hevder de.

mandag 19. oktober 2020

Ønsket å heve boligkjøp grunnet spøkelser – fikk avslag fra retten

Ønsker du å heve et boligkjøp?

En boligkjøper nektet å ta over kjøpt bolig på grunn av rykter om mystiske og uforklarlige hendelser og ønsket å heve boligkjøpet. Kjøper bød 1,3 millioner på huset og vant budrunden. Noen dager senere dro han på middag med venner for å feire kjøpet.

På middagen ble han presentert med rykter om at boligen rommet spøkelser. Kjøper kontaktet derfor en synsk person som gikk på befaring i boligen. Vedkommende konkluderte at eiendommen var hjemsøkt.

På bakgrunn av denne oppdagelsen nektet kjøper å ta over huset og betale kjøpsummen. Han hevdet at gjenferd på boligen er opplysningspliktig ved avhending av boligeiendom. Det var også andre elementer som kjøper mente var mislighold av opplysningsplikten. Tvisten endte med at selger saksøkte huskjøperen.

Tidligere beboere har forskjellige oppfatninger

Kjøper rakk aldri å bo i i huset og nektet å sette sine ben innenfor døren. Han følte stor frykt ved å bo i et slikt hus og hevdet at gjenferdsryktene var informasjon som med vilje ble skjult for han. I retten vitnet to tidligere leieboere som begge hadde leid boligen av selger. Den ene var ikke kjent med mystiske hendelser og trivdes i boligen

Den andre derimot forklarte for retten at hun hadde opplevd situasjoner som ikke kunne forklares. Hun hadde blant annet hørt trekkspillmusikk fra kjelleren og smelling av bildører uten at noen kom. Hun fortalte også om en episode der hun ble presset ned i sengen av en usynlig kraft. Etter dette kjente hun lukten av kaffe og skimtet en kvinneskikkelse med kaffekanne inne på soverommet. Hennes samboer har også opplevd mystiske hendelser i huset. Kvinnen ga selger beskjed om disse urolighetene, men i retten benekter selger at hun var kjent med at dette kom på grunn av gjenferd

I tillegg til anførslene om gjenferd på eiendommen, har kjøper for tingretten hevdet at det er mangler ved vann- og avløpsanlegget på eiendommen.

Selger brøt ikke opplysningsplikten

Kjøper mener fortsatt at selger har holdt tilbake opplysninger om mystiske hendelser på eiendommen i form av spøkelser. Partene ble enige om at tvisten mellom dem skulle løses etter avhendingsloven. Den saksøkte kjøperen mente at han burde frifinnes, fordi det i følge han foreligger vesentlige mangler som gir grunnlag for heving. Han mener at selger har kjennskap til mystiske ting på eiendommen som hun ikke har opplyst om, og at dette var brudd på opplysningsplikten

Kjøper mener at dette burde bli opplyst slik at han selv kunne vurdere betydningen dette ville ha for kjøp, men legger til at han ikke hadde lagt inn bud om han visste dette på forhånd. Selv om kjøper mener selger burde ha visst om disse forholdene, så fant ikke retten tilstrekkelig bevis for mystiske hendelser på grunn av gjenferd. Retten holder det imidlertid ikke for usannsynlig at selger har kjent til mystiske opplevelser og viser da til vitneutsagnene til den ene leieboeren.

Retten har ikke grunnlag for å si at de mystiske hendelsene på eiendommen faktisk ikke har funnet sted, ei kan de forklares og om de i så fall skyldtes spøkelser. Det ble til slutt konkludert med at selger ikke hadde misligholdt sin opplysningsplikt. Det skal legges til at selger kan ha opplysningsplikt hvis det er spesielle historiske hendelser knyttet til eiendommen som for eksempel brann eller drap.

Dømt til å betale over kjøpesum og saksomkostninger

Retten forsto at kjøper kunne tenkt seg opplysninger om de uforklarlige hendelsene. Men etter avhendingsloven gjelder opplysningsplikten bare for «omstende som kjøparen hadde grunn til å reken med å få». Hvorvidt det faktisk spøker på en eiendom, fremstår for retten som problematisk både å få bevist eller motbevist. Og i denne saken er faktisk ikke dette helt klart, spesielt siden en leieboer opplevde ekle situasjoner og den andre ikke.

Av hensyn til omsetningslivet burde det etter rettens syn være slik at en mangel ved en fast eiendom bør ha en viss etterprøvbarhet. I denne saken kan ikke retten gå med på at spøkelsesrykter betyr at det er mangel ved eiendommen. I følge norsk lov har kjøper faktisk har inngått et bindene bud som selger har akseptert. Da skal faktisk kontrakten oppfylles, og selger får kjøpesum mot at skjøte utstedes og eiendommen blir kjøpers. Den saksøkte kjøperen ble dømt til å betale selger 1,3 millioner i tillegg til forsinkelsesrente for overdragelse av eiendommen, samt erstatning for diverse utgifter og saksomkostninger.

Dersom du lurer på hva som faktisk kreves for å heve et boligkjøp, kan du lese om det her.

fredag 18. september 2020

Corona har gjort underholdning mer virituell

Mange konserter er nå virituelle.

Coronasituasjonen i Norge og rundt om ellers i verden har gjort at filmindustrien, musikkindustrien og underholdning generelt har blitt mer og mer nettbasert.

Det var ikke Coronaviruset alene som har gjort denne forandringen i markedet, men selvsagt også innovasjoner innen internett streaming, mobile plattformer og nye sosiale medier.

Kinobesøkene har gått ned etter aktører som Netflix og Apple TV har kommet på banen, til og med et stort gitarshow er nå virituelt.

Men det er ikke bare innen filmer og TV medievanene har endret seg, også innen musikk - til og med live musikk - har medievanene endret seg. For eksempel har det nå kommet virituell streaming av live konserter.

Fotballkamper vises i hovedsak på TV, men også der er streaming blitt mer dominerende. Det blir interessant å følge med utviklingen innen sport og kultur i forbindelse med internett og smarttelefoner.