 |
| Oppløse et AS? |
Aksjeeiere i aksjeselskap (AS) og i allmennaksjeselskap (ASA) kan kreve selskapet oppløst ved dom, dette er vanlig selskapsrett. Vilkårene er de samme for oppløsing etter aksjeselskapsloven som for etter allmennaksjeloven. Oppløsing fungerer som et alternativ til innløsing og utløsing. I det følgende vil det gjøres rede for kravene til oppløsning.
Oppløsing av aksjeselskap/allmennaksjeselskap ved dom: Etter asl/asal § 16-19 vil en aksjeeier kunne kreve selskapet oppløst ved dom når et «selskapsorgan eller andre som representerer selskapet», har «handlet i strid med §§ 5-21 og 6-28» og «særlig tungtveiende grunner» taler for oppløsning som følge av dette.
Etter bestemmelsens er det kun «selskapsorgan eller andre som representerer selskapet» sine handlinger som gir grunnlag for oppløsing. Ordlyden må forstås slik at forhold knyttet til den enkelte aksjeeier ikke gir grunnlag for oppløsing med mindre han har opptrådt i en rolle som representant for selskapet. Det eneste forholdet som gir grunnlag for utløsing er dersom selskapet eller dets representanter har «handlet i strid med §§ 5-21 og 6-28». Reglene etter § 5-21 og § 6-28 er saksbehandlingsregler som forbyr misbruk av myndighet fra generalforsamlingen og styret. Hensikten er å unngå at ressurssterke aksjeeiere skal få urimelige fordeler på ressurssvake aksjeeieres bekostning.
Videre oppstilles det et ytterligere krav om at det etter brudd på sakbehandlingsreglene etter §§ 5-21 og 6-28 må foreligge «særlig tungtveiende grunner» som taler for oppløsning. Ordlyden må forstås slik at motivene må påføre aksjeeieren betydelige vansker. Ulemper vil ikke være tilstrekkelig. I forarbeidene til den gamle aksjeloven fremgår det at oppløsning etter krav fra aksjeeier bør «fremtre som en nødutvei som forutsetter stor varsomhet hos domstolene». Det vil være en skjønnsmessig vurdering som er opp til den enkelte domstol å vurdere om det skal foreligge adgang til i det enkelte tilfellet.
En sentral dom om vurderingstemaet er HR-2016-1439. Saken gjaldt en minoritetsaksjeeier som krevde oppløsning av aksjeselskapet etter vedvarende betaling av lavt eller intet utbytte og finansiering av utbytte for ett regnskapsår ved emisjon til underkurs med fortrinnsrett til aksjeeierne. Høyesterett kom til at dette forholdet representerte myndighetsmisbruk som kunne gi rett til å kreve oppløsning.
Vilkåret om at det også må foreligge særlig tungtveiende grunner som taler for oppløsning, ble imidlertid ikke ansett oppfylt. Til dette siterte høyesterett Mads H. Andenæs om «at oppløsningsdom bare kan kreves hvor andre misbrukssanksjoner må anses utilstrekkelige». Det var derfor avgjørende at aksjeeierens interesser kunne «ivaretas adekvat på annen måte enn ved oppløsning».
