 |
| Kan man avhjelpe et kjøp? |
Betegnelsen «avhjelp» brukes for å beskrive både retting og omlevering innen kontraktsrett. Retting og omlevering er misligholdsbeføyelser som kan gjøres gjeldende dersom det foreligger mangel. Avhjelp er lovfestet i kjøpsloven i § 34, forbrukerkjøpsloven i § 29 og håndverkertjenesteloven § 24 (kun retting). Dette er viktig når det gjelder for eksempel heving av et boligkjøp.
Retting innebærer at realdebitor utbedrer eventuelle mangler ved ytelsen. Retting kan være både en rett og en plikt for realdebitor. I dette ligger det at beføyelsen kan være både offensiv og defensiv; realdebitor (typisk selger) kan kreve å få rette mangelen, mens realkreditor (typisk kjøper) kan kreve at realdebitor retter.
Vilkåret for retting er at det foreligger et kvalitativt kontraktsbrudd, ofte omtalt som en «mangel». Rettingen gjøres som regel for realdebitors (selgers, tjenesteyters e.l.) egen regning. Realkreditor (kjøper, tjenestemottaker e.l.) vil imidlertid ikke kunne kreve mangelen rettet, dersom retting vil medføre urimelige kostnader eller ulemper for realdebitor. Dette unntaket vil nok ikke komme til anvendelse særlig ofte. Gulating lagmannsrett har i LB-2010-138220 uttalt at «Utbedringskostnadene er riktignok relativt store, men fremstår som nødvendige». Denne uttalelsen indikerer at det at kostnadene ved retting er i en viss størrelsesorden, ikke i seg selv er nok til at de må anses urimelige for selger.
Høyesterett har i dommen inntatt i Rt. 2013 s. 865 (Rustskade) presisert at dersom selger foretar en mislykket utbedring eller retting av en mangel, vil ikke kjøper måtte reklamere på mangelen på nytt. Den absolutte reklamasjonsfristen vil da være avbrutt én gang for alle.
Omlevering innebærer at realdebitor, typisk selger, vil måtte levere en tilsvarende vare på nytt. Denne retten kan bare gjøres gjeldende dersom varen er generisk, slik at det kan skaffes en ny. Dette følger direkte av ordlyden i kjøpsloven § 34 (2) annet punktum: «Omlevering kan heller ikke kreves når kjøpet gjelder en ting som foreligger ved kjøpet og har slike egenskaper at den ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen». Det er ingen rett til omlevering ved forpliktelser som utelukkende er individualiserte. Dette innebærer at det ikke er noen rett på omlevering ved kjøp av fast eiendom etter avhendingslova.
Det stilles strengere vilkår for å ha rett på omlevering etter kjøpsloven § 34 (2), hvor det heter at mangelen må være «vesentlig». Dette er et kvalifikasjonskrav som innebærer en høyere terskel. Dette kvalifikasjonskravet gjelder imidlertid ikke ved forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven.
Et gjennomgående unntak er at det ikke kan kreves omlevering, dersom det foreligger en «hindring» som selgeren ikke kan overvinne, eller hvis oppfyllelse vil medføre så stor «ulempe eller kostnad» for selgeren at det står i «vesentlig misforhold» til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller, jf. kjl. § 23 (1) annet punktum, jf. § 34 (2) annet punktum.
