mandag 13. mai 2024

OneCall til topps på Norsk Kundebarometer

Mest fornøyd med OneCall.
Telia-eide OneCall vinner nok en gang bransjekategorien «mobilabonnement» i Norsk Kundebarometer. Selskapet havner dessuten på en meget sterk åttendeplass i Topp 10 Kundetilfredshet.

– Vi i OneCall har en klart uttalt ambisjon om å levere de beste kundeopplevelsene i markedet, så vi er selvsagt utrolig glade for å få en slik tilbakemelding fra våre kunder, sier Jonatan Asplin, leder for OneCall og Mycall. – Også er det ekstra hyggelig at kåringen kommer akkurat i år, hvor vi feirer OneCalls 20-årsjubileum. Bedre gave kunne vi ikke håpet på å få.

Norsk Kundebarometer og Barcode Intelligence har et 5-stjerners ratingsystem på kundetilfredshet og det er 10 bedrifter som kan smykke seg med tittelen 5-stjerner som betyr «begeistrede kunder». For å gjøre seg fortjent til dette må de oppnå en kundetilfredshetsscore på 80 poeng eller høyere, noe OneCall gjør.

Les hele saken her.

fredag 12. april 2024

Barnevern som industri

StoppBarnevernet.com.
Barnevernet har mellom 5.000 og 10.000 ansatte i Norge, om barnevernet var registrert som et enkelt foretak ville barnevernet blant landets 50 største bedrifter. Det er ikke småtterier.

Det er ikke bare saksbehandlere og barnevernskonsulenter det er snakk om lengre, barnevernsindustrien har nå produsert flere yrkesgrupper som er avhengige av tvangsoppløsning av familier for å sikre arbeidsinntekten.

Jo flere barnevernssaker ansatte i barnevernet klarer å produsere, jo mer penger tjener kommunen på statlige overføringer, jo flere saker som sendes til barnevernsnemnd jo mer tjener nemndmedlemmene og kommuneadvokater, dommerne og advokater. Les mer om barnevernet her.

I tillegg skaper tragediene industrien etterlater seg mer inntekt for psykologer og barnevernsinstitusjoner, noe som igjen har laget millioninntekter for sakkyndige psykologer og flere barnevernsmillionærer i Norge.

Det er nesten ingen som aner omfanget og konsekvensene av alle personlige katastrofer barnevernet forårsaker. Prisen samfunnet må betale i direkte og indirekte kostnader nærmer seg forsvarsbudsjettet. Og det er vi skattebetalerne som finansierer alt sammen. Og barna og familiene som betaler med sine liv.

Les mer på StoppBarnevernet.com.

tirsdag 2. april 2024

Stor nettbutikk test: E-wheels.no vant

E-wheels.no.
Hvilken nettbutikk er best? Det avhenger av hvilken bransje man tenker på. Det finnes nemlig et uttall ulike nettbutikker i alle mulige bransjer i Norge, alt fra store online varehus til mindre spesialiserte nettbutikker som har et vareutvalg innen en bestemt nisje.

Nylig ble alle norske nettbutikker innen elsykler testet opp mot hverandre innen pris, utvalg og brukervennlighet.

Elsyker er svært populært i Norge for tiden, og har vært det en god stund, og det er sannsynligvis enklere og ikke så omfattende å teste denne bransjen av nettbutikker istedenfor større bransjer som klær for eksempel hvor det er nesten uendelig med norske nettbutikker.

Topplisten med de 5 beste nettbutikkene ble nylig offentliggjort og her er topp 3-listen:

1. E-wheels.no

2. Bikeshop.no

3. Bikster.no

Det er også andre nettbutikker som har varer i denne kategorien som kunne ha kommet med på listen om man skulle teste andre nettbutikker som har elsykler som en liten del av utvalget, for eksempel xxl.no, kajakk-fritid.no og biltema.no.

Les hele testen av E-wheels.no og andre nettbutikker her.

lørdag 2. mars 2024

Kraftig konkursøkning i byggebransjen

Byggebransjen sliter.
Februar ble avsluttet med rekordhøye konkurstall, og det er særlig byggebransjen som er driveren bak den stigende konkurstrenden.

352 konkurser norske aksjeselskaper gikk konkurs i februar. Det gir en økning på 7% sammenlignet med 328 konkurser i samme måned i fjor, og vi ser nå at konkurstallene ser ut til å stabilisere seg på et noe høyere nivå enn det vi så før pandemien.

– Konkursutviklingen er som forventet. Vi ser en relativt beskjeden generell økning i februar, men dette skyldes i stor grad høye konkurstall i februar i fjor, kommenterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

– Likevel ser vi altså at trenden er stigende, og det er særlig på grunn av mange konkurser innen bransjen oppføring av bygninger.

Bygg og anlegg troner som regel alltid på toppen av listene over bransjene med flest konkurser, og februar var intet unntak.

43 konkurser innen “Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet” gir riktignok en nedgang på 9% sammenlignet med februar i fjor, men for selskapene som faller under bransjekoden “Oppføring av bygninger” viser tallene et dystrere bilde.

66 konkurser gir en økning på hele 40% sammenlignet med fjorårets 47 konkurser, og fire av de fem største konkursene i februar var selskaper i nettopp denne bransjen.

– Dessverre ser det heller ikke ut til at vi vil få noen endring i denne trenden i nær fremtid, mener Fjærestad.

Også innen detaljhandelen ser vi at den negative konkurstrenden fortsetter. 39 konkurser i løpet av årets andre måned gir en økning på 15% sammenlignet med i fjor.

– Dette er en bransje vi må være obs på. Næringen selv sier at de ser et tydelig skille i detaljhandelen, og det er særlig segmentet kapitalvare, og derunder også byggevarer, som sliter mest, påpeker Fjærestad.

Ser vi på listen over månedens største konkurser finner vi også to bilforhandlere, en annen bransje som slet kraftig gjennom store deler av fjoråret.

Noe positivt er det likevel å hente ut fra statistikkene i februar. Både innen serveringsvirksomhet og agentur- og engroshandel så i en nedgang, på henholdsvis 8% og 7%, sammenlignet med fjoråret.

Størst økning i Rogaland

På fylkesbasis finner vi både det beste og det verste utfallet vest i landet. Mens Vestland fylke så en konkursnedgang på 19% i februar, var Rogaland i motsatt ende av skalaen med en økning på hele 29%.

Med totalt 84 konkurser i fylkene Akershus (56), Buskerud (10) og Østfold (18), så vi også her en nedgang på snaue 5% sammenlignet med 88 konkurser i Viken i fjor.

Innlandet (28) og Nordland (17) hadde nøyaktig samme antall konkurser i år som i fjor, og i samtlige av landets åtte øvrige fylker så vi en økning på mellom 4 og 18%.

Fjærestad forventer at konkurstrenden vi har sett i løpet av årets første to måneder vil fortsette utover i 2024.

– Jeg ser ingen grunn til at utviklingen vi ser nå ikke skal fortsette. Konkurstallene vi ser er en konsekvens av lave tall under pandemien, og dyrtid i tiden som fulgte. Derfor tror jeg konkursene vil fortsette å øke, og da særlig i de bransjene hvor vi allerede ser den største økningen, utdyper han.

Likevel ser han et lite lys i horisonten.

– Nå viser undersøkelser at nordmenn er mer optimistiske til økonomien. Rentenivået er i ferd med å flate ut, mange håper på et bra lønnsoppgjør, og vi bruker fremdeles mye penger. Det er positivt for næringslivet, men det vil nok ta tid før dette vil føre til noen endring i konkursutviklingen, avslutter Fjærestad. 

tirsdag 27. februar 2024

Hvem skal prioriteres ved nedbemanning?

Skal bedriften nedbemanne?
Noen ganger er du dessverre nødt til å nedbemanne i virksomheten din. En nedbemanning er en reduksjon i antall ansatte ved oppsigelser på grunn av endringer i din virksomhet.

I en nedbemanningssituasjon kan du som arbeidsgiver ikke fritt velge hvilke arbeidstakere som skal sies opp. Arbeidsmiljøloven setter for det første et krav om saklighet i selskapsforhold som nødvendiggjør en nedbemanning. For det andre setter den et saklighetskrav til utvelgelsen.

Før en kan gå til nedbemanning, altså oppsigelse på grunnlag av forhold hos virksomheten og ikke hos arbeidstaker, må det først klargjøres at selskapet har tilstrekkelig saklig grunn, med andre ord.

Overordnet må hele utvelgelsesprosessen ha en saklig forankring i nedbemanningsgrunnlaget. Første steg er å identifisere overtalligheten, i denne sammenheng må en avklare hvilke stillinger som skal reduseres. En må altså definere en utvalgskrets hvor den enkelte arbeidstaker skal vurderes opp mot hverandre.

Det er på det rene at ansiennitet vil være et saklig kriterium. Videre vil kriterier som kvalifikasjoner, faglig dyktighet og kompetanse også være vurderingsmomenter som faller innenfor saklighetsstandarden. Kjernen er at utvelgelseskriteriene må bidra til forbedrede fremtidsutsikter for selskapet. Les mer om nedbemanning, uvelgelseskriterier og saklighetskrav her.

Mange bedrifter vil samtidig kunne være bundet til å vurdere og vektlegge ulike kriterium på en bestemt måte gjennom egne avtaler. Eksempelvis bestemmer hovedavtalen mellom NHO og LO at ansienniteten kun kan fravikes når det foreligger saklig grunn.

Ofte kan det være smart å kontakte en advokat som kan hjelpe en å unngå feilgrep. Les mer om advokat for arbeidsgivere her.

torsdag 2. november 2023

Konkursøkning i oktober: Transport og lagring hardest rammet

Illustrasjonsbilde.
Ferske tall fra det globale data- og analyseselskapet Dun & Bradstreet viser en nasjonal økning i antall konkurser i oktober. Konkurstallene for oktober er 21 prosent høyere sammenlignet med fjoråret. Det er en spesielt sterk økning i transport- og lagring på 39 prosent for inneværende måned. På årsbasis er det fortsatt detaljhandelen og hotell/restaurantbransjen som kommer dårligst ut, med en økning i konkurser på henholdsvis 49 og 39 prosent.

– Økte renter og tøffere økonomi har bragt konkurstallene tilbake til nivåene vi så like før pandemien. Samtidig ser vi at bransjene er ulikt rammet. Bedriftene som leverer til privat forbruk ser de største økningene i antall konkurser, sier Kari Mette Almskog, administrerende direktør hos Dun & Bradstreet.

Totalt 590 bedrifter har stengt dørene i løpet av oktober, sammenlignet med 488 i oktober 2022. Trenden med avtagende konkurser i både andre og tredje kvartal sammenlignet med årene før pandemien, har nå snudd. Hittil i år ligger totalt antall konkurser på 22,5 prosent høyere enn ved samme tidsvindu i fjor.  

Sterkest økning for transport og lagring

På bransjenivå er det transport og lagring som kommer dårligst ut, hvor konkurstallene er opp 39 prosent i oktober måned, sammenlignet med samme periode i 2022. Også tjenesteyting og detaljhandel viser tilsvarende trend, med antall konkurser opp henholdsvis 30 og 29 prosent. I tillegg ser bygg og anlegg en økning på 29 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Blant vinnerne i oktober er det engro og agentur som kommer best ut, med en reduksjon på 36 prosent.

– Dette støttes opp av konkurstallene, som viser største økning på 39 prosent i transport og lagring, og største reduksjon på 36 prosent i engro og agenturbransjen. Store bransjevariasjoner kan med andre ord sies å være et nøkkelord for oktobers konkurstall, sier Kari Mette Almskog.

På årsbasis ser vi en økning av konkurser innen samtlige områder sammenlignet med tallene fra 2022, sett bort ifra engro og agentur som viser en svak nedgang. Store variasjoner gjør seg også gjeldende på årsbasis, med største økning på 49 prosent for detaljhandel, og størst reduksjon på 3 prosent for engro og agentur. Bygg og anlegg og eiendom går hånd i hånd med en øking på 19 prosent, mens jordbruk, skog og fiske har en økning på hele 30 prosent.

– Når vi sammenligner tallene for 2023 med fjoråret, er det to områder som utmerker seg negativt. I likhet med forrige måned har detaljhandelen og hotell/restaurant opplevd en økning i konkursraten på henholdsvis 49 og 39 prosent. En økende kostnadsbyrde, i kombinasjon med en mulig nedgang i etterspørselen og en mer selektiv kundebase, har resultert i utfordrende tider for mange aktører innenfor disse områdene, forklarer Kari Mette Almskog i data- og analyseselskapet Dun & Bradstreet.

Store fylkesforskjeller

Oktobertallene viser videre at det er betydelige geografiske forskjeller mellom landets fylker. Blant fylkene er det Møre og Romsdal, etterfulgt av Troms og Finnmark, med økning på henholdsvis 350 og 100 prosent som kommer klart dårligst ut i oktober måned. Nordland og Viken holder seg derimot stabilt uten endringer på månedsbasis.

– Hittil i 2023 ser vi en økning i konkurstallene for samtlige fylker. Størst prosentvis økning finner vi i Nordland med 37 prosent, tett etterfulgt av Møre og Romsdal med en økning på 36 prosent. Lave tall gjør at variasjonen fylkene imellom blir stor på månedsbasis. Møre og Romsdal har den største prosentvise økningen på hele 350 prosent, men det er viktig å merke seg at dette er basert på svært lave tall, sier Almskog. 

onsdag 25. oktober 2023

Podcast: Hva produseres egentlig i Gaza?

Israel produserer en rekke forskjellige matvarer til norske matbutikker, men hva produseres egentlig i Gaza?

Det er spørsmålet under en ny podcast med journalist og podcaster Gunnar Andreassen og standup-komiker Martin Soulimani når de diskuterer nyhetsbildet.

Duoen kommer med en rekke humoristiske forslag på produkter som produseres i Gaza.

Terror i Israel, finansiering av terror, Støre og inhabilitet i regjeringen er hovedsakene i denne nye podcast episoden med Martin Soulimani og Gunnar Andreassen.

Se hele episoden her:


lørdag 7. oktober 2023

Regjeringens næringspolitikk er ikke friskmeldt

Bernt G. Apeland, Virke.
Hovedorganisasjonen Virke mener at regjeringen budsjettforslag ikke løser utfordringene som bedriftene står overfor. Samtidig opplever organisasjonen at regjeringen inviterer næringslivet til politisk dugnad, uten å stille opp med de nødvendige redskapene for å gå løs på store samfunnsutfordringer.

- Fjorårets statsbudsjett var et sjokk for næringslivet, og har bidratt til å forverre situasjonen for mange bedrifter. Våre medlemmer opplever lavere marginer som følge av fallende etterspørsel og økte utgifter. Budsjettforslaget bidrar i liten grad til å løse disse utfordringene. Regjeringens næringspolitikk er dermed langt fra friskmeldt, sier administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland.

Han mener regjeringen inviterer næringslivet til dugnad uten å delta selv, eller i det minste stille med redskaper.

- På den ene siden ber regjeringen næringslivet om hjelp til å realisere politiske mål, slik som grønn omstilling, økt sysselsetting, kompetanseheving i arbeidslivet og teknologisk utvikling. På den andre siden viderefører den økte kostnader for virksomhetene, og bidrar i liten grad til å senke risikoen tilknyttet omstilling og innovasjon, sier Apeland

Derfor mener Virke at årets statsbudsjett ikke legger til rette for en nødvendig omstilling.

- Omstilling er dyrt. Nesten alle våre medlemmer ønsker å bli grønnere og inkludere flere, men skal man investere, må man også kunne betale. Virksomhetene etterspør en regjering som spiller på lag med dem, sier Apeland.  

For puslete

Selv om regjeringen legger penger på bordet for å holde byggeaktiviteten oppe, mener Virke at satsingen er altfor puslete.

- Byggenæringen, som er Norges største fastlandsnæring befinner seg i en krisesituasjon. Regjeringen hadde her en gyllen anledning til å slå to fluer i en smekk, ved å øke aktiviteten i næringen og samtidig få fart på energieffektiviseringen. Dette er alt for puslete, sier Apeland.

Når det gjelder heving av innslagspunktet i den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften fra 750 000 kroner til 850 000, opplever han denne som rent kosmetisk.

- Jeg vil minne om at dette er en avgift på kompetansearbeidsplasser, som aldri burde vært innført, og vi mener at den burde vært fjernet i sin helhet. Hvis du korrigerer for lønnsvekst er det nær sagt ingen endring overhodet, sier Apeland.

Mer filmproduksjon i Norge

Virke er tilfreds med at regjeringens budsjettforslag innebærer en styrking av insentivordningen for film- og serieproduksjon med 84 millioner kroner.

- Styrkingen er et viktig skritt i riktig retning, og vil gi mer film- og serieinnspilling i Norge, men husk at det fortsatt slik at Norge tjener fem ganger mer på film- og serieproduksjon, enn det man betaler ut i insentivmidler, sier Apeland.

tirsdag 3. oktober 2023

Sterk konkursøkning i detaljhandelen og hotell/restaurant

Stengt butikk. Foto: Pixabay.
Siste tall fra det globale beslutningsdata- og analyseselskapet Dun & Bradstreet viser at antall konkurser fortsetter å øke i september. Antall konkurser i september er 1,9 prosent høyere sammenlignet med samme periode i 2022.

Hittil i år har det vært spesielt sterk økning i konkursene i detaljhandelen og hotell/restaurantbransjen med hhv. 52 og 42 prosent. - Nordmenn har blitt mer forsiktige med forbruket, noe lavmarginbransjer merker, sier Kari Mette Almskog, analytiker hos Dun & Bradstreet.

September likner i høy grad på samme måned i tidligere år. Det er nesten like mange konkurser i september 2023 som i fjor, kun 1,9 prosent høyere. Totalt 372 bedrifter har stengt dørene i september. Trenden med spesielt høye konkurstall som vi så i første kvartal har vært avtagende siden april. Totalt antall konkurser hittil i år er nå på 3 311, hvilket er 22 prosent mer enn samme periode i 2022, men fortsatt mindre enn i årene før pandemien.

Pengepolitikken ser ut til å ha effekt

På bransjenivå viser tallene at detaljhandelen sliter sammenlignet med resten, og konkurstallene er opp 52 prosent hittil i år, sammenlignet med samme periode i 2022. Også hotell/restaurant ser samme negative trend, hvor antall konkurser er opp 42 prosent i perioden januar-september 2023, sammenlignet med samme periode i fjor. I tillegg ser jordbruk/skog/fiske en signifikant økning på 44 prosent hittil i år, og 25 prosent i september alene, hvis man sammenligner med tilsvarende perioder i 2022.

– Norges Bank har siden september 2021 økt styringsrenten med 4 prosentpoeng i et forsøk på å kontrollere nordmenns forbruk, og bransjetrenden kan hinte om at de pengepolitiske virkemidlene fra sentralbanken har effekt. Nordmenn er blitt mer forsiktige i forbruket sitt, som lavmarginbransjer som detaljhandel spesielt merker. Videre merker også hotell/restaurant-bransjen at vi kanskje ikke unner oss like mange luksusgoder som tidligere, sier Kari Mette Almskog.

Hittil i år ser vi at konkursene øker i samtlige fylker. Den største prosentvise økningen finner vi fortsatt i Nordland, med 44,2 prosent sammenlignet med januar-september i fjor. Norland kommer også dårlig ut når man ser på september isolert, med en økning på 44,4 prosent, sammenlignet med september 2022. September har også vært en dårlig måned for Agder, som har hatt en økning på 75 prosent, men verst ut kommer Troms og Finnmark med en prosentvis økning på 150 prosent i september, sammenlignet med september 2022. I landets mest befolkede fylker, Oslo og Viken, har konkursene steget med hhv. 22,1 og 7,5 prosent i september, sammenlignet med samme periode i fjor.

I andre enden ser vi at Vestland, Innlandet, Rogaland og Vesfold/Telemark har hatt en prosentvis nedgang sammenlignet med september i fjor på hhv. 22, 26, 39 og 43 prosent.

– I likhet med april legger konkurstallene i september seg på samme nivå som de tre siste årene, som i begge månedstilfeller er lavere sammenlignet med årene før pandemien. Landets nordligste områder fortsetter en bekymringsverdig negativ trend, men det er viktig å legge til grunn at lave konkurstall, slik vi har sett de siste årene, vil gjøre at variasjonen er stor både fra måned til måned og mellom fylkene, sier Kari Mette Almskog, analytiker hos Dun & Bradstreet.

Ser man på tall for september alene, fortsetter eiendomsbransjen den negative trenden fra tidligere i år, med en økning på 66 prosent sammenlignet med september i fjor. Hittil i år har eiendomsbransjen rapportert om 23 prosent flere konkurser, sammenlignet med samme periode i fjor.

– Den negative trenden i eiendomsbransjen er heller ikke eksklusiv til Norge, da våre kolleger i Sverige også melder om en signifikant negativ trend. Samtidig er det også her essensielt å bemerke seg at selv om eiendomsbransjen i Norge opplever 66 prosent økning i september alene, er tallene svært lave som gir store prosentvise utslag, legger Kari Mette Almskog til.

søndag 9. juli 2023

280 000 nordmenn har blitt lurt av en falsk nettbutikk det siste året

Nettbutikk shopping.
Sommerferien er høysesong for netthandel – og svindel. Bare i løpet av det siste året kan rundt 280 000 nordmenn ha blitt lurt av en falsk nettbutikk. Samtidig oppgir flere nordmenn at de føler seg trygge når de netthandler nå enn for et år siden.

Når netthandelen øker, er det også en risiko for at reklame for falske nettbutikker og annen type svindel øker, advarer Klarna Norgessjef, Geir Østby. 

– Volumet av bedragerier har gått markant ned hos oss de siste tre årene – med hele 81 prosent. Dette er typisk rapportering om misbruk av Klarnas merkenavn av falske nettbutikker, ved phishingangrep per SMS, e-post og lignende.  Allikevel er det fremdeles alt for mange nordmenn som blir svindlet. Da er det en trygghet å ha handlet med Klarna. Vår kjøperbeskyttelse sikrer deg nemlig at du ikke betaler for en vare som ikke du ønsker å beholde eller som ikke dukker opp i det hele tatt, sier Østby.

Mer enn en tredjedel av all netthandel i Norge går gjennom de mer enn 13 000 nettbutikkene som benytter seg av deres betalings- og shoppingløsning.

Les hele saken her.