Kraftig konkursøkning i byggebransjen

Byggebransjen sliter.

Februar ble avsluttet med rekordhøye konkurstall, og det er særlig byggebransjen som er driveren bak den stigende konkurstrenden.

352 konkurser norske aksjeselskaper gikk konkurs i februar. Det gir en økning på 7% sammenlignet med 328 konkurser i samme måned i fjor, og vi ser nå at konkurstallene ser ut til å stabilisere seg på et noe høyere nivå enn det vi så før pandemien.

– Konkursutviklingen er som forventet. Vi ser en relativt beskjeden generell økning i februar, men dette skyldes i stor grad høye konkurstall i februar i fjor, kommenterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

– Likevel ser vi altså at trenden er stigende, og det er særlig på grunn av mange konkurser innen bransjen oppføring av bygninger.

Bygg og anlegg troner som regel alltid på toppen av listene over bransjene med flest konkurser, og februar var intet unntak.

43 konkurser innen “Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet” gir riktignok en nedgang på 9% sammenlignet med februar i fjor, men for selskapene som faller under bransjekoden “Oppføring av bygninger” viser tallene et dystrere bilde.

66 konkurser gir en økning på hele 40% sammenlignet med fjorårets 47 konkurser, og fire av de fem største konkursene i februar var selskaper i nettopp denne bransjen.

– Dessverre ser det heller ikke ut til at vi vil få noen endring i denne trenden i nær fremtid, mener Fjærestad.

Også innen detaljhandelen ser vi at den negative konkurstrenden fortsetter. 39 konkurser i løpet av årets andre måned gir en økning på 15% sammenlignet med i fjor.

– Dette er en bransje vi må være obs på. Næringen selv sier at de ser et tydelig skille i detaljhandelen, og det er særlig segmentet kapitalvare, og derunder også byggevarer, som sliter mest, påpeker Fjærestad.

Ser vi på listen over månedens største konkurser finner vi også to bilforhandlere, en annen bransje som slet kraftig gjennom store deler av fjoråret.

Noe positivt er det likevel å hente ut fra statistikkene i februar. Både innen serveringsvirksomhet og agentur- og engroshandel så i en nedgang, på henholdsvis 8% og 7%, sammenlignet med fjoråret.

Størst økning i Rogaland

På fylkesbasis finner vi både det beste og det verste utfallet vest i landet. Mens Vestland fylke så en konkursnedgang på 19% i februar, var Rogaland i motsatt ende av skalaen med en økning på hele 29%.

Med totalt 84 konkurser i fylkene Akershus (56), Buskerud (10) og Østfold (18), så vi også her en nedgang på snaue 5% sammenlignet med 88 konkurser i Viken i fjor.

Innlandet (28) og Nordland (17) hadde nøyaktig samme antall konkurser i år som i fjor, og i samtlige av landets åtte øvrige fylker så vi en økning på mellom 4 og 18%.

Fjærestad forventer at konkurstrenden vi har sett i løpet av årets første to måneder vil fortsette utover i 2024.

– Jeg ser ingen grunn til at utviklingen vi ser nå ikke skal fortsette. Konkurstallene vi ser er en konsekvens av lave tall under pandemien, og dyrtid i tiden som fulgte. Derfor tror jeg konkursene vil fortsette å øke, og da særlig i de bransjene hvor vi allerede ser den største økningen, utdyper han.

Likevel ser han et lite lys i horisonten.

– Nå viser undersøkelser at nordmenn er mer optimistiske til økonomien. Rentenivået er i ferd med å flate ut, mange håper på et bra lønnsoppgjør, og vi bruker fremdeles mye penger. Det er positivt for næringslivet, men det vil nok ta tid før dette vil føre til noen endring i konkursutviklingen, avslutter Fjærestad. 

Sterk konkursøkning i detaljhandelen og hotell/restaurant

Stengt butikk. Foto: Pixabay.

Siste tall fra det globale beslutningsdata- og analyseselskapet Dun & Bradstreet viser at antall konkurser fortsetter å øke i september. Antall konkurser i september er 1,9 prosent høyere sammenlignet med samme periode i 2022.

Hittil i år har det vært spesielt sterk økning i konkursene i detaljhandelen og hotell/restaurantbransjen med hhv. 52 og 42 prosent. - Nordmenn har blitt mer forsiktige med forbruket, noe lavmarginbransjer merker, sier Kari Mette Almskog, analytiker hos Dun & Bradstreet.

September likner i høy grad på samme måned i tidligere år. Det er nesten like mange konkurser i september 2023 som i fjor, kun 1,9 prosent høyere. Totalt 372 bedrifter har stengt dørene i september. Trenden med spesielt høye konkurstall som vi så i første kvartal har vært avtagende siden april. Totalt antall konkurser hittil i år er nå på 3 311, hvilket er 22 prosent mer enn samme periode i 2022, men fortsatt mindre enn i årene før pandemien.

Pengepolitikken ser ut til å ha effekt

På bransjenivå viser tallene at detaljhandelen sliter sammenlignet med resten, og konkurstallene er opp 52 prosent hittil i år, sammenlignet med samme periode i 2022. Også hotell/restaurant ser samme negative trend, hvor antall konkurser er opp 42 prosent i perioden januar-september 2023, sammenlignet med samme periode i fjor. I tillegg ser jordbruk/skog/fiske en signifikant økning på 44 prosent hittil i år, og 25 prosent i september alene, hvis man sammenligner med tilsvarende perioder i 2022.

– Norges Bank har siden september 2021 økt styringsrenten med 4 prosentpoeng i et forsøk på å kontrollere nordmenns forbruk, og bransjetrenden kan hinte om at de pengepolitiske virkemidlene fra sentralbanken har effekt. Nordmenn er blitt mer forsiktige i forbruket sitt, som lavmarginbransjer som detaljhandel spesielt merker. Videre merker også hotell/restaurant-bransjen at vi kanskje ikke unner oss like mange luksusgoder som tidligere, sier Kari Mette Almskog.

Hittil i år ser vi at konkursene øker i samtlige fylker. Den største prosentvise økningen finner vi fortsatt i Nordland, med 44,2 prosent sammenlignet med januar-september i fjor. Norland kommer også dårlig ut når man ser på september isolert, med en økning på 44,4 prosent, sammenlignet med september 2022. September har også vært en dårlig måned for Agder, som har hatt en økning på 75 prosent, men verst ut kommer Troms og Finnmark med en prosentvis økning på 150 prosent i september, sammenlignet med september 2022. I landets mest befolkede fylker, Oslo og Viken, har konkursene steget med hhv. 22,1 og 7,5 prosent i september, sammenlignet med samme periode i fjor.

I andre enden ser vi at Vestland, Innlandet, Rogaland og Vesfold/Telemark har hatt en prosentvis nedgang sammenlignet med september i fjor på hhv. 22, 26, 39 og 43 prosent.

– I likhet med april legger konkurstallene i september seg på samme nivå som de tre siste årene, som i begge månedstilfeller er lavere sammenlignet med årene før pandemien. Landets nordligste områder fortsetter en bekymringsverdig negativ trend, men det er viktig å legge til grunn at lave konkurstall, slik vi har sett de siste årene, vil gjøre at variasjonen er stor både fra måned til måned og mellom fylkene, sier Kari Mette Almskog, analytiker hos Dun & Bradstreet.

Ser man på tall for september alene, fortsetter eiendomsbransjen den negative trenden fra tidligere i år, med en økning på 66 prosent sammenlignet med september i fjor. Hittil i år har eiendomsbransjen rapportert om 23 prosent flere konkurser, sammenlignet med samme periode i fjor.

– Den negative trenden i eiendomsbransjen er heller ikke eksklusiv til Norge, da våre kolleger i Sverige også melder om en signifikant negativ trend. Samtidig er det også her essensielt å bemerke seg at selv om eiendomsbransjen i Norge opplever 66 prosent økning i september alene, er tallene svært lave som gir store prosentvise utslag, legger Kari Mette Almskog til.