|
Digitaliseringsprisen 2022. |
De har jobbet sammen for at du og jeg skulle kunne leve mest mulig normalt i de mest unormale av tider. Nå belønnes det storstilte offentlige pandemiprosjektet TISK IKT med Digitaliseringsprisen 2022.
Etter å ha fått flest stemmer fra deltakerne på Digitaliseringskonferansen 2022 på Gardermoen mandag kveld, ble stolte representanter fra TISK IKT klappet frem på scenen for å motta den høythengende prisen.
– Det har vært utrolig motiverende å kunne skape noe som har betydd så mye for så mange over så kort tid. Det har vært mye strikk og binders – men fremfor alt har det vært en enorm innsats fra de ti virksomhetene som utgjør TISK IKT. Nå håper jeg at det gode arbeidet videreføres også når vi går over i en mer normal hverdag, sa programleder Arve Paulsen fra Helsedirektoratet i forbindelse med overrekkingen.
Direktør Steffen Sutorius i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) overrakte prisen. Han forteller at digitalisering åpner døren for bedre og mer inkluderende innbyggertjenester og en effektivisering av offentlig forvaltning.
– Jeg vil gå så langt som å si at dette er fremtidens jobbmåte for å håndtere store samfunnsutfordringer og realisere regjeringens digitaliseringsstrategi. TISK IKT er en svært verdig vinner, sier han.
Hensikten med Digitaliseringsprisen er å løfte fram og hedre de beste eksemplene på offentlig digitalisering – og TISK IKT er muligens i nærheten av å ha satt norgesrekord i offentlig digitaliseringssamarbeid. Bak krafttaket står Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI), Direktoratet for ehelse, Norsk helsenett (NHN), KS, Sykehuspartner/Helse Sør-Øst, Skatteetaten, Politiet, Legeforeningen og Digitaliseringsdirektoratet.
Da den globale pandemien nærmet seg Norges grenser, driftet aktørene ulike datasystemer for ulike formål, men med få muligheter til å samordne et kraftfullt felles motsvar. Ved å innse begrensingene både i tid og teknologi, ble denne utfordringen snudd til noe positivt.
– Vi kunne ikke lage alt nytt. Vi måtte ta de beste delene vi hadde tilgang til, og deretter få dem til å fungere sammen. Kall det gjerne strikk og binders. Vi ble enige om at 80 prosent perfekt var godt nok til å ha noe å jobbe videre med – unntatt når det gjelder sikkerhet og personvern, selvsagt. Det gikk sport i å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Paulsen.
Programteamet intervjuet mange brukere og tegnet en skisse for flyt av prøvesvar fra hurtigtester. Skissen ble i praksis et veikart og en mal for hvordan en hel rekke utfordringer kunne løses av de 10 partnerne.
– Skissen hjalp oss å finne en felles forståelse for hvilke utfordringer vi måtte løse og hva som hang sammen med hva, slik at det ble enklere for alle parter å innhente støtte i egne organisasjoner. Dermed kunne vi raskt sette i gang en rekke delprosjekter i autonome team. Opp mot sju prosjektteam var aktive på samme tid, og alle kommuniserte jevnlig med en liten programstab på toppen. Det var helt nødvendig med god informasjonsflyt, og det fikk vi til, sier Paulsen.
Gjenbruk av digitale systemer ble en sentral del av jobben. For eksempel hadde Norsk helsenett allerede på plass en god offentlig helseportal – Helsenorge. Denne ble en viktig plattform for pandemiinformasjon og -tjenester til innbyggerne. FHIs database for mikrobiologiske prøvesvar - MSIS labdatabase - ble utviklet i starten av pandemien, og ble kilden til å vise prøvesvar til befolkningen på Helsenorge.
– Vi er heldige som har en befolkning som selv har gjort en stor innsats under pandemien. Ved å lage digitale tjenester som lar innbygger gjøre mye selv, har helsetjenestene kunnet bruke tid på andre oppgaver.
Og når nye løsninger måtte utvikles, ble de ofte bygget på ryggen av eksisterende systemer. Da kommunelegene behøvde et kontaktregister for å jobbe med smittesporing på tvers av kommunene, ble denne bygget på Adresseregisteret til NHN.
Den viktige Hurtigtestportalen er på sin side et resultat av kreativ ombygging av Helse Sør-Østs løsning for laboratorierekvisisjoner. Dette frigjorde tid og penger til å jobbe med de løsningen som faktisk måtte lages fra bunnen, som Koronasertifikatet.
– Folk har stått på dag og natt. Jeg gikk nylig gjennom e-postarkivet og noterte meg hvordan kommunikasjonen haglet inn og ut fra klokken 05.00 om morgenen og ikke gav seg før rundt 03.00 om natten. Følelsen av å ha løst en virkelig stor utfordring sammen med andre etater, gjør at mange forteller meg at de er stolte over hva de har vært med på å oppnå, sier Paulsen.