Norsk koronasamarbeid vant Digitaliseringsprisen 2022

Digitaliseringsprisen 2022.

De har jobbet sammen for at du og jeg skulle kunne leve mest mulig normalt i de mest unormale av tider. Nå belønnes det storstilte offentlige pandemiprosjektet TISK IKT med Digitaliseringsprisen 2022. 

Etter å ha fått flest stemmer fra deltakerne på Digitaliseringskonferansen 2022 på Gardermoen mandag kveld, ble stolte representanter fra TISK IKT klappet frem på scenen for å motta den høythengende prisen.

– Det har vært utrolig motiverende å kunne skape noe som har betydd så mye for så mange over så kort tid. Det har vært mye strikk og binders – men fremfor alt har det vært en enorm innsats fra de ti virksomhetene som utgjør TISK IKT. Nå håper jeg at det gode arbeidet videreføres også når vi går over i en mer normal hverdag, sa programleder Arve Paulsen fra Helsedirektoratet i forbindelse med overrekkingen.

Direktør Steffen Sutorius i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) overrakte prisen. Han forteller at digitalisering åpner døren for bedre og mer inkluderende innbyggertjenester og en effektivisering av offentlig forvaltning.

– Jeg vil gå så langt som å si at dette er fremtidens jobbmåte for å håndtere store samfunnsutfordringer og realisere regjeringens digitaliseringsstrategi. TISK IKT er en svært verdig vinner, sier han.

Hensikten med Digitaliseringsprisen er å løfte fram og hedre de beste eksemplene på offentlig digitalisering – og TISK IKT er muligens i nærheten av å ha satt norgesrekord i offentlig digitaliseringssamarbeid. Bak krafttaket står Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI), Direktoratet for ehelse, Norsk helsenett (NHN), KS, Sykehuspartner/Helse Sør-Øst, Skatteetaten, Politiet, Legeforeningen og Digitaliseringsdirektoratet.

Da den globale pandemien nærmet seg Norges grenser, driftet aktørene ulike datasystemer for ulike formål, men med få muligheter til å samordne et kraftfullt felles motsvar. Ved å innse begrensingene både i tid og teknologi, ble denne utfordringen snudd til noe positivt.

– Vi kunne ikke lage alt nytt. Vi måtte ta de beste delene vi hadde tilgang til, og deretter få dem til å fungere sammen. Kall det gjerne strikk og binders. Vi ble enige om at 80 prosent perfekt var godt nok til å ha noe å jobbe videre med – unntatt når det gjelder sikkerhet og personvern, selvsagt. Det gikk sport i å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Paulsen.

Programteamet intervjuet mange brukere og tegnet en skisse for flyt av prøvesvar fra hurtigtester. Skissen ble i praksis et veikart og en mal for hvordan en hel rekke utfordringer kunne løses av de 10 partnerne.

– Skissen hjalp oss å finne en felles forståelse for hvilke utfordringer vi måtte løse og hva som hang sammen med hva, slik at det ble enklere for alle parter å innhente støtte i egne organisasjoner. Dermed kunne vi raskt sette i gang en rekke delprosjekter i autonome team. Opp mot sju prosjektteam var aktive på samme tid, og alle kommuniserte jevnlig med en liten programstab på toppen. Det var helt nødvendig med god informasjonsflyt, og det fikk vi til, sier Paulsen.

Gjenbruk av digitale systemer ble en sentral del av jobben. For eksempel hadde Norsk helsenett allerede på plass en god offentlig helseportal – Helsenorge. Denne ble en viktig plattform for pandemiinformasjon og -tjenester til innbyggerne. FHIs database for mikrobiologiske prøvesvar - MSIS labdatabase - ble utviklet i starten av pandemien, og ble kilden til å vise prøvesvar til befolkningen på Helsenorge.

– Vi er heldige som har en befolkning som selv har gjort en stor innsats under pandemien. Ved å lage digitale tjenester som lar innbygger gjøre mye selv, har helsetjenestene kunnet bruke tid på andre oppgaver.

Og når nye løsninger måtte utvikles, ble de ofte bygget på ryggen av eksisterende systemer. Da kommunelegene behøvde et kontaktregister for å jobbe med smittesporing på tvers av kommunene, ble denne bygget på Adresseregisteret til NHN.

Den viktige Hurtigtestportalen er på sin side et resultat av kreativ ombygging av Helse Sør-Østs løsning for laboratorierekvisisjoner. Dette frigjorde tid og penger til å jobbe med de løsningen som faktisk måtte lages fra bunnen, som Koronasertifikatet.

– Folk har stått på dag og natt. Jeg gikk nylig gjennom e-postarkivet og noterte meg hvordan kommunikasjonen haglet inn og ut fra klokken 05.00 om morgenen og ikke gav seg før rundt 03.00 om natten. Følelsen av å ha løst en virkelig stor utfordring sammen med andre etater, gjør at mange forteller meg at de er stolte over hva de har vært med på å oppnå, sier Paulsen. 

Godt nytt 2022!

Godt nytt år!

Desember 2021 og juletiden nærmer seg slutten og vi skriver snart 2022. Det betyr at det er tid for feiring av året som har vært og å dele ønsker om det nye året.

Året 2021 har vært et annerledes år grunnet strenge begrensninger, også for oss i Bedriftsbasen.no. Vi i Bedriftsbasen.no og alle andre håper at det kommende året blir bedre.

Vi i Bedriftsbasen.no og webmaster Gunnar Andreassen ønsker med dette alle våre brukere, kunder, partnere, leverandører og alle andre et riktig godt nytt år. 

Webdesignere i Drammen

David jensen i Drammen Webdesign.

Drammen er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo.

Det bor rundt 65.000 mennesker i Drammen og det er mange bedrifter og offentlige foretak i Drammen også.

Nå som de fleste bedriftene enten allerede er på nett med egne nettsider eller nettbutikker er det også behov for webdesignere i Drammen. Det finnes mange dykte webdesignere i Drammen og omegn, men en av de ledende er Drammen Webdesign.

Drammen Webdesign drives av oslo Webdesign som har massevis av erfaring fra store og små webdesign oppdrag og kunder over nesten hele landet.

Men selv med en imponerende liste med referanser ås betyr ikke det at prisen er skyhøye, snarere tvert imot; gode webdesignere jobber raskere, noe som betyr lavere pris og kortere leveringstid.

Les mer om Drammen Webdesign her.

Corona har gjort underholdning mer virituell

Mange konserter er nå virituelle.

Coronasituasjonen i Norge og rundt om ellers i verden har gjort at filmindustrien, musikkindustrien og underholdning generelt har blitt mer og mer nettbasert.

Det var ikke Coronaviruset alene som har gjort denne forandringen i markedet, men selvsagt også innovasjoner innen internett streaming, mobile plattformer og nye sosiale medier.

Kinobesøkene har gått ned etter aktører som Netflix og Apple TV har kommet på banen, til og med et stort gitarshow er nå virituelt.

Men det er ikke bare innen filmer og TV medievanene har endret seg, også innen musikk - til og med live musikk - har medievanene endret seg. For eksempel har det nå kommet virituell streaming av live konserter.

Fotballkamper vises i hovedsak på TV, men også der er streaming blitt mer dominerende. Det blir interessant å følge med utviklingen innen sport og kultur i forbindelse med internett og smarttelefoner.

Norske bedrifter sakker akterut på digitalisering

Bedrifter henger etter med digitalisering.

Digitaliseringen i norske bedrifter stagnerer. Det viser Vismas undersøkelse Digital Index 2018, der daglige ledere og økonomiansvarlige i nordiske bedrifter har vurdert i hvilken grad bedriften har digitalisert sentrale økonomiske og administrative prosesser.

Resultatet av undersøkelsen viser at små og mellomstore bedrifter har en digitaliseringsgrad på bare 47 prosent. Det er for dårlig, mener Erlend Sogn, administrerende direktør i Visma Software AS.

– Alle bedriftsledere jeg snakker med, har en plan for fremtiden. De vil gjerne vokse, og ha en sterk posisjon. Samtidig fortsetter de å jobbe som de alltid har gjort, flytte på papir og lagre rapporter og dokumenter lokalt på pc-en eller i innboksen sin. Dét er ikke å legge til rette for en fremtid med vekst, sier Sogn.

Les hele saken i Bodøposten.no.

Mest populære søk første halvår 2018

Søk og nettvaner har endret seg noe.

Nordmenn bruker stort sett nettet til å finne informasjon, nyheter og underholdning. Og vi bruker nettet både i jobbsammenheng og privat.

Denne bruken gjenspeiles også i de mest populære kategoriene på Bedriftsbasen.no.

Hver dag bruker flere tusen nordmenn Bedriftsbasen.no for å finne nettsider og butikker. De mest besøkte kategoriene har endret seg noe fra de mest besøkte i 2017.

Blant annet har kategorien Banker og finansiering har gått noen plasser ned og kategorien Offentlige virksomheter har økt.

Her er de 5 mest populære kategoriene i søkeresultat og klikk første halvår 2018:

1. Nyheter og media
2. Aviser og nettaviser
3. Offentlige virksomheter
4. Helse og velvære
5. TV og video

For å se hva brukere søker på Bedriftsbasen.no akkurat nå klikk her.

Flere bedrifter tilbyr eFaktura til kundene

Mer vanlig med eFaktura i Norge.

Stadig flere forbrukere og bedrifter tar i bruk bankenes eFaktura løsning. Hittil i år har det vært en sterk økning i både nye fakturautstedere og antall regninger som er blitt digitalisert gjennom eFaktura.

I løpet av de seks første månedene i 2018 er mer enn 50 millioner regninger blitt sendt som eFaktura. Dette er en vekst på 8 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

— Veksten for eFaktura tjenesten har vært på et stabilt høyt nivå over flere år, og spesielt innenfor betalinger til kommuner er det en god økning i andelen regninger som nå betales som eFaktura, sier Dagfinn Sund, forretningsansvarlig for eFaktura hos Nets.

Ved utgangen av juni var det over 16 000 fakturautstedere som tilbød eFaktura, en vekst på mer enn 5100 nye fakturautstedere siden årsskiftet. Les mer om eFaktura på Bodøposten.no.