Norge styrker støtten til forsvarere av menneskeretter

Norge styrker støtten til forsvarere av menneskeretter: Norad vil inngå nye avtaler med 20 sivilsamfunnsorganisasjoner for å støtte deres arbeid med å beskytte og styrke menneskerettighetsforsvarere. Når rettigh

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret forenkles

Næringsminister Cecilie Myrseth.

Nytt og enklere regelverk for innrapportering til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret: – En forenkling med stor betydning for næringslivet, frivilligheten og offentlig sektor.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er de viktigste kildene til grunndata om norske virksomheter, både innenfor næringslivet, frivilligheten og offentlig forvaltning. I dag har Nærings- og fiskeridepartementet sendt på offentlig høring forslag til et nytt og enklere regelverk for disse registrene.

– Forslagene vi legger frem er en kraftig forenkling ved å legge til rette for digitale løsninger, samtidig som regelverket blir enklere å forstå. Det sparer brukerne for mye tid. Målet er at et mer forståelig regelverk gjør at brukerne har mindre behov for ekstern hjelp, at flere leverer inn opplysninger slik de plikter og at det blir enklere å kontrollere at regelverket etterleves. Dette vil rett og slett gjøre det enklere å starte og drive næringsvirksomhet, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Forslaget omfatter ny lov om Enhetsregisteret, ny lov om Foretaksregisteret og nye forskrifter til lovene. Høringsfristen er 20, september i år.

– Jeg er opptatt av at folk og bedrifter skal bruke mindre tid på skjemaer og byråkrati, og få raskere svar når de henvender seg til det offentlige. Svært mange innenfor næringsliv, frivilligheten og offentlig sektor skal rapportere opplysninger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og opplysninger i registrene brukes av mange hver eneste dag. Dagens regelverk er opprinnelig fra 80- og 90- tallet, og er overmodent for oppdatering slik at det er tilpasset dagens samfunn, sier næringsminister Cecilie Myrseth.  

Hva er voldsoffererstatning?

Erstatning for vold.

Voldsoffererstatning er en offentlig ordning som skal sørge for å avhjelpe de økonomiske konsekvensene som ofre for voldshandlinger utsettes for. 

Erstatningen kan også kompensere for ikke-økonomiske tap for annet ubehag og begrensning i livsutfoldelse.

I Norge er det en egen instans man kan søke erstatning for i slike tilfeller, nemlig Kontoret for voldsoffererstatning.

Det holder til i Vardø, men behandler krav og henvendelser fra hele landet.

Hvem kan søke voldsoffererstatning?

For å ha rett på voldsoffererstatning må du ha vært utsatt for en voldelig handling. Slik det er beskrevet i loven må denne handlingen «krenke livet, helsen eller friheten».

Eksempler på handlinger som omfattes av dette er

· Vold

· Ran

· Trusler

· Frihetsberøvelse

· Voldtekt

· Andre seksuelle overgrep

Fysiske og psykiske skader er likestilt når du søker erstatning. Blir du arbeidsufør på grunn av psykiske traumer (PTSD) som følge av dette teller det like mye som om du blir det som følge av rent fysiske skader.

Det er i utgangpunktet ikke så alvorlige skader som skal til for å kreve erstatning. En lett depresjon, blåmerket eller ødelagte klær kan være grunnlag.

Dersom du blir ufør kan du imidlertid ha krav på store beløp i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, behandlingsutgifter og påføring av varige men.

Voldsoffererstatningen er subsidiær

Et viktig punkt med voldsoffererstatningen er at den er subsidiær. Det betyr at du må se hva du kan få dekket ved utbetaling fra andre instanser før voldsoffererstatning blir vurdert.

Du må derfor undersøke med instanser som forsikringsselskap, Nav, HELFO eller pasientreiser før du kan kreve dekning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Hva kan du få i voldsoffererstatning?

Vi skiller mellom erstatning for økonomiske tap, og erstatning for andre forhold som menerstatning og oppreisning.

Økonomiske tap kan være

· Tap av inntekter, både det som er lidt og det som kommer til å påløpe i framtiden

· Utgifter til behandling, både det som er påløpt og det som forventes å påløpe framover

· Tannbehandling

· Utgifter til hjemmearbeid (husarbeid) når du ikke lenger er i stand til å utføre det selv

· Reiseutgifter (i forbindelse med behandling)

· Tingsskader (som ødelagte klær)

· Advokatutgifter

· Tap av forsørger

· Utgifter til innhenting av spesialisterklæring i forbindelse med søknaden

· Begravelseskostnader

· Sikkerhetstiltak

Vi minner om at du må søke økonomisk stønad andre steder der det er mulig før du subsidiært eller i tillegg kan få voldsoffererstatning.

Utover erstatning for økonomisk tap kan du altså også søke om menerstatning. I den grad du ikke lenger kan gjøre ting som for andre er en selvfølge, er en menerstatning ment å kompensere for dette.

Eksempler kan være å gå tur i skogen eller reise på sydenferier. Menerstatning utmåles etter egne satser ut fra en medisinsk invaliditet på 15 % eller mer, og det antall år den skadelidte har igjen til vedkommende når den gjennomsnittlig levealder i Norge.

I tillegg kan det noen ganger kreves oppreisning, ofte kalt erstatning for tort og svie.

Maksimal erstatning som kan utbetales fra kontoret for Voldsoffererstatning er 60 ganger Folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet per 2021 utgjør 106 399 kroner.

Husk at det også er frister som må overholdes for at du skal få erstatning.

Krav til dokumentasjon

Du søker digitalt fra hjemmesiden til Kontoret for voldsoffererstatning. Det er viktig å få med alle krav det er mulig å søke erstatning for. (Du kan imidlertid sende tilleggssøknader i etterkant).

Alle krav du fremmer må dokumenteres. Det er derfor viktig å ta vare på alt av legeuttalelser og kvitteringer. Søker du erstatning for tapt arbeidsfortjeneste må du både dokumentere lønnsnivået ditt, og de ytelsene du får fra Nav som kompenserer for disse.

Det kan være lang behandlingstid for søknad om voldsoffererstatning, så det er bare å komme i gang så fort som mulig.

Rettshjelp i forbindelse med voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning vil ikke selv bistå deg i særlig grad i forbindelse med fremmingen av erstatningskravet.

På hjemmesiden sin presiserer de at det er ditt ansvar å tydeliggjøre hvilke krav du søker dekket, og at de normalt ikke vil ta kontakt for å avklare hvilke krav som er fremmet. Det er også ditt ansvar å innhente dokumentasjon fra fastlege, barnevern, kommune eller andre instanser.

Det kan være tungt for personer som har blitt utsatt for grove voldshandlinger å gå gjennom denne mølla.

Dekning av advokatutgifter

Derfor har kontoret anledning til å dekke nødvendige advokatutgifter i forbindelse med søknaden. Du tar selv kontakt med advokaten som fører timelister over arbeidet som blir utført i saken og søkes dekket fra kontoret.

Advokater med erfaring fra slike saker vil raskt danne seg et overblikk over hvilke typer erstatninger det kan være aktuelt å søke fra Kontoret for voldsoffererstatning, og hvilke krav som kan fremmes andre steder. De kan også gi verdifull bistand i arbeidet med å utmåle fremtidig inntektstap eller finne frem til spesialister som kan utarbeide de nødvendige utredningene.

Oppløsing av AS og ASA

Oppløse et AS?

Aksjeeiere i aksjeselskap (AS) og i allmennaksjeselskap (ASA) kan kreve selskapet oppløst ved dom, dette er vanlig selskapsrett. Vilkårene er de samme for oppløsing etter aksjeselskapsloven som for etter allmennaksjeloven. Oppløsing fungerer som et alternativ til innløsing og utløsing. I det følgende vil det gjøres rede for kravene til oppløsning.

Oppløsing av aksjeselskap/allmennaksjeselskap ved dom: Etter asl/asal § 16-19 vil en aksjeeier kunne kreve selskapet oppløst ved dom når et «selskapsorgan eller andre som representerer selskapet», har «handlet i strid med §§ 5-21 og 6-28» og «særlig tungtveiende grunner» taler for oppløsning som følge av dette.

Etter bestemmelsens er det kun «selskapsorgan eller andre som representerer selskapet» sine handlinger som gir grunnlag for oppløsing. Ordlyden må forstås slik at forhold knyttet til den enkelte aksjeeier ikke gir grunnlag for oppløsing med mindre han har opptrådt i en rolle som representant for selskapet. Det eneste forholdet som gir grunnlag for utløsing er dersom selskapet eller dets representanter har «handlet i strid med §§ 5-21 og 6-28». Reglene etter § 5-21 og § 6-28 er saksbehandlingsregler som forbyr misbruk av myndighet fra generalforsamlingen og styret. Hensikten er å unngå at ressurssterke aksjeeiere skal få urimelige fordeler på ressurssvake aksjeeieres bekostning.

Videre oppstilles det et ytterligere krav om at det etter brudd på sakbehandlingsreglene etter §§ 5-21 og 6-28 må foreligge «særlig tungtveiende grunner» som taler for oppløsning. Ordlyden må forstås slik at motivene må påføre aksjeeieren betydelige vansker. Ulemper vil ikke være tilstrekkelig. I forarbeidene til den gamle aksjeloven fremgår det at oppløsning etter krav fra aksjeeier bør «fremtre som en nødutvei som forutsetter stor varsomhet hos domstolene». Det vil være en skjønnsmessig vurdering som er opp til den enkelte domstol å vurdere om det skal foreligge adgang til i det enkelte tilfellet.

En sentral dom om vurderingstemaet er HR-2016-1439. Saken gjaldt en minoritetsaksjeeier som krevde oppløsning av aksjeselskapet etter vedvarende betaling av lavt eller intet utbytte og finansiering av utbytte for ett regnskapsår ved emisjon til underkurs med fortrinnsrett til aksjeeierne. Høyesterett kom til at dette forholdet representerte myndighetsmisbruk som kunne gi rett til å kreve oppløsning.

Vilkåret om at det også må foreligge særlig tungtveiende grunner som taler for oppløsning, ble imidlertid ikke ansett oppfylt. Til dette siterte høyesterett Mads H. Andenæs om «at oppløsningsdom bare kan kreves hvor andre misbrukssanksjoner må anses utilstrekkelige». Det var derfor avgjørende at aksjeeierens interesser kunne «ivaretas adekvat på annen måte enn ved oppløsning».

Barneloven åpner for samværssabotasje

Sabotasje av samvær er alvorlig.

TV2 har tidligere skrevet om Lotte som ble hindret av sin mor å ha kontakt med faren sin. Dessverre er hun en av mange i samme situasjon. - Svært skadelig, sier Frode Thuen til TV2.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås tall fra 2016 er det opptil 46.000 barn i Norge som ikke har kontakt med far en vanlig måned etter samlivsbrudd.

Historien til Lotte havner i kategorien samværssabotasje, da hun faktisk ønsket kontakt med sin biologiske far. Dersom du ønsker å lære om samværsrett eller barnerett for øvrig kan du lese om det her.

Familiepsykolog Frode Thuen forteller til TV2 at det kan være skadelig for et barn å ikke ha kontakt med den ene forelderen etter samlivsbrudd. Men etter hvert som barnet vokser opp blir det vanskeligere for den ene forelder å begrense samvær med den andre. Dessverre så kan det oppstå en uheldig allianse dersom barnet blir påvirket til å ikke ønske kontakt.

– Den viktigste måten å forebygge på, er at foreldrene i størst mulig grad er likestilt. Da kan ikke den ene forelderen ta seg til rette og skyve den andre ut i kulden, sier han til TV2.

Thuen hevder vider at med dagens barnelov er det mulig for forelderen med hovedansvaret å ta med seg barnet til andre steder i landet, eller hindre kontakt på flere måter.

– Det mange av oss håper er at når den nye utgaven av barneloven kommer, er likeverdig foreldreskap tatt som utgangspunkt. Da vil det være mye vanskeligere å gjennomføre samværssabotasje, sier psykologen til TV 2.

Det blir i disse dager foretatt en helhetlig vurdering av barneloven og Barnelovutvalget utarbeider forslag til en mer moderne og tidsriktig barnelov. I den nye loven skal foreldre være likestilte som foreldre, omsorgspersoner og forsørgere.

– Vi ønsker forandringer i barneloven slik at barn sikres samvær med begge omsorgsdyktige foreldre, sier leder i Foreningen 2 Foreldre, Rune Rækken, til TV2.

Foreningen jobber med å utvikle trygge familieforhold for barn med separate foreldre. De har bidratt med flere innspill til Barnelovutvalget.

– Det viktigste innspillet vi har kommet med er at likeverdig foreldreskap og delt bosted bør være utgangspunktet i barneloven. Vi ønsker at flytting skal bestemmes under felles foreldreansvar slik at det ikke blir så lett å flytte felles barn vekk fra en av foreldrene. Vi ønsker også rettsbeskyttelse av samværsretten, sier Rækken sier TV2.

Han forteller videre at han vil få foreldrefiendtliggjøring høyere opp på den politiske dagsorden, og gjøre det mulig å gå til sak mot den forelderen som utfører samværsabotasje. Rækken legger frem for eksempel tvangsbøter og eventuelt gå så langt som å overføre omsorg og bosted til den mest samarbeidsvillige forelderen.

Barnelovutvalget skal legge frem et forslag til en ny og moderne barnelov innen 1. desember 2020.

Vil straffe kriminelle gjenger

Kriminelle gjenger kan straffes.

Riksadvokaten ønsker å gjøre det ulovlig å være innvolvert i krimminelle gjenger. Til rett24 hevder han bak Bakmennenne i gjengmiljøene holder avstand fra konkrete kriminelle handlinger, og får løpegutter til å ta drittjobben. Han mener at for å få bukt med dette problemet så trenger påtalemyndigheten et nytt verktøy.

I snart tjue år har det vært ulovlig å delta i terrororganisasjoner, selv om man ikke har vært involvert i en terrorhandling, skriver Rett24.

Det har nå blitt foreslått av straffelovrådet at det derfor også burde være kriminelt å være medlem av en kriminell gjeng, uavhengig om vedkommende har deltatt i ulovlige handlinger.

Straffelovrådet konkluderte med at det «prinsipielt er adgang til en snever kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til enkelte typer grupper, enten i form av direkte kriminalisering eller indirekte gjennom hjemmel til å forby/oppløse slike grupper i kombinasjon med et straffebud som rammer brudd på forbudet», skriver Rett24.

Rådet skriver:

«Rådet finner det vanskelig å si noe sikkert om hvor effektivt et straffebud vil kunne bli. Som fremhevet i kapittel 2.4.4 og andre steder, er det spenningsforhold mellom den prinsipielle begrunnelsen for straffebudet og ønsket om å bruke kriminaliseringen som et effektivt virkemiddel i kampen mot den organiserte kriminaliteten. Rådet har imidlertid ikke mulighet til å forutse virkningene av et slikt straffebud, og det kan ikke utelukkes at det vil kunne bli et viktig verktøy mot den organiserte kriminaliteten. Ved å angripe deltakelsen, kan etterforskning og iretteføring forenkles og gjøres mer strategisk. Straffebudet kan bli det første steget i en mer målrettet innsats mot organisert kriminalitet – en innsats der fokuset ikke ligger på oppklaring av enkeltsaker, men derimot på å etterforske den enkelte gruppes organisasjon, lederskap og virksomhet.»

Advokatene er derimot skeptiske. Advokatforeningen er negative til dette forslaget, men påtalemyndighetene er positive. Da advokatforeningen leverte høringsuttalelsene i august hevdet de at straffelovrådet etter deres syn «ikke har påvist at fordelene overgår ulempene ved å innføre et straffebud mot deltagelse i kriminell gruppe». Foreningen henviste blant annet til hensynet til foreningsfrihet, skadefølgeprinsippet, subsidiaritetsprinsippet og skyld- og prevensjonshensyn, og skrev:

«Erfaringer fra andre land tilsier at etterforskningen kan bli komplisert og i liten grad bidrar til domfellelser og reell oppløsning av kriminelle grupper. Det antas at det er mer hensiktsmessig å etterforske og iretteføre de kriminelle handlinger som faktisk begås i slike kriminelle nettverk og holde de umiddelbare gjerningspersoner og medvirkere strafferettslig ansvarlig. Selv om en ny straffehjemmel unntaksvis skulle lede til domfellelse av bidragsytere i periferi av organisasjonen og som har bidratt med uspesifiserte straffbare handlinger, kan ikke Advokatforeningen se at en slik kriminalisering i vesentlig kan bidra til kriminalitetsbekjempelse.»

Riksadvokaten er uenig i dette og mener dagens alminnelige straffebestemmelser og straffeskjerpelser ofte ikke kommer til anvendelse. Advokaten utviser og stor bekymring over gjengkriminalitetsutviklingen i både Norge og Sverige,

Riksadvokaten skriver:

«Ansatte i politiet og påtalemyndigheten beskriver samtidig bevismessige utfordringer, hvilket har en klar sammenheng med at bakmenn i miljøene bevisst søker å fjerne seg fra konkrete kriminelle handlinger. I tillegg kommer at den indre justisen i miljøene er hard, gjengmedlemmer snakker sjelden med politiet, og det er vanskelig å fa vitner til å stå frem. Resultatet blir dessverre litt for ofte at politiet «vet» at gjeng NN står bak skytingen eller mishandlingen av/mot LL, men at det i praksis er meget utfordrende å knytte enkeltpersoner til ugjerningen. Disse erfaringene bidrar til at utformingen av beviskravene i en eventuell ny straffebestemmelse må vies stor oppmerksomhet.»

Straffelovrådet leverte to alternative forslag, skriver Rett24.

Alternativ 1:

199. Straff for deltakelse mv. i organisert kriminell sammenslutning

Med fengsel inntil 3 år straffes den som danner, rekrutterer medlemmer til, eller på annen vesentlig måte deltar i, eller fremmer de straffbare aktivitetene til en organisert kriminell sammenslutning.

For å rammes av første ledd må sammenslutningen bestå av tre eller flere personer, forfølge et felles ulovlig formål, og som ledd i sine aktiviteter begå alvorlige straffbare handlinger som krenker liv, helse eller frihet.

I vurderingen av om sammenslutningen skal anses organisert skal det særlig legges vekt på om den har en rollefordeling, medlemmenes grad av lojalitet til sammenslutningen framfor rettsordenen, samt om navn, symboler og andre kjennetegn brukes på en måte som er egnet til å skape frykt i samfunnet.

Medvirkning straffes ikke.

Alternativ 2, som får støtte fra et mindretall i Straffelovrådet, lyder:

199. Straff for deltakelse mv. i forbudt organisert kriminell sammenslutning

Den som deltar i eller viderefører aktiviteten til en organisert kriminell sammenslutning som er forbudt ved kjennelse etter straffeprosessloven § 222d straffes med fengsel inntil 3 år.

Videreføring av sammenslutningens aktiviteter under endret navn, kjennemerker eller tilholdssted anses å være videreføring av den forbudte sammenslutningens aktiviteter dersom sammenslutningens medlemmer og/eller den kriminelle virksomhetens karakter i vesentlig grad er den samme.

Videre følger det med en omfattende bestemmelse om hva som definerer en kriminell gruppe og som gir påtalemyndigheten hjemmel til å begjære en slags fastsettelsesdom for at en gruppering er kriminell, skriver Rett24.

Riksadvokaten svarer i høringsuttalelsen at påtalemyndigheten ønsker seg en kombinasjon av de to. Årsaken er sannsynligvis at kriminelle gjenger ofte bruker vold. Les også hva vilkårene er for å få voldsoffererstatning.

Barneombudet er derimot uenige, og skriver i sin høringsuttalelse at utredningen etter deres syn ikke dokumenterer noen god effekt med et slikt straffebud.

«Barneombudet mener vi generelt bør være varsomme med å innføre straffebud med så usikker effekt for ungdom under 18 år. Straff kan ha svært negative konsekvenser for en ungdom som allerede opplever å være på utsiden av samfunnet.», hevder de.

Ønsket å heve boligkjøp grunnet spøkelser – fikk avslag fra retten

Ønsker du å heve et boligkjøp?

En boligkjøper nektet å ta over kjøpt bolig på grunn av rykter om mystiske og uforklarlige hendelser og ønsket å heve boligkjøpet. Kjøper bød 1,3 millioner på huset og vant budrunden. Noen dager senere dro han på middag med venner for å feire kjøpet.

På middagen ble han presentert med rykter om at boligen rommet spøkelser. Kjøper kontaktet derfor en synsk person som gikk på befaring i boligen. Vedkommende konkluderte at eiendommen var hjemsøkt.

På bakgrunn av denne oppdagelsen nektet kjøper å ta over huset og betale kjøpsummen. Han hevdet at gjenferd på boligen er opplysningspliktig ved avhending av boligeiendom. Det var også andre elementer som kjøper mente var mislighold av opplysningsplikten. Tvisten endte med at selger saksøkte huskjøperen.

Tidligere beboere har forskjellige oppfatninger

Kjøper rakk aldri å bo i i huset og nektet å sette sine ben innenfor døren. Han følte stor frykt ved å bo i et slikt hus og hevdet at gjenferdsryktene var informasjon som med vilje ble skjult for han. I retten vitnet to tidligere leieboere som begge hadde leid boligen av selger. Den ene var ikke kjent med mystiske hendelser og trivdes i boligen

Den andre derimot forklarte for retten at hun hadde opplevd situasjoner som ikke kunne forklares. Hun hadde blant annet hørt trekkspillmusikk fra kjelleren og smelling av bildører uten at noen kom. Hun fortalte også om en episode der hun ble presset ned i sengen av en usynlig kraft. Etter dette kjente hun lukten av kaffe og skimtet en kvinneskikkelse med kaffekanne inne på soverommet. Hennes samboer har også opplevd mystiske hendelser i huset. Kvinnen ga selger beskjed om disse urolighetene, men i retten benekter selger at hun var kjent med at dette kom på grunn av gjenferd

I tillegg til anførslene om gjenferd på eiendommen, har kjøper for tingretten hevdet at det er mangler ved vann- og avløpsanlegget på eiendommen.

Selger brøt ikke opplysningsplikten

Kjøper mener fortsatt at selger har holdt tilbake opplysninger om mystiske hendelser på eiendommen i form av spøkelser. Partene ble enige om at tvisten mellom dem skulle løses etter avhendingsloven. Den saksøkte kjøperen mente at han burde frifinnes, fordi det i følge han foreligger vesentlige mangler som gir grunnlag for heving. Han mener at selger har kjennskap til mystiske ting på eiendommen som hun ikke har opplyst om, og at dette var brudd på opplysningsplikten

Kjøper mener at dette burde bli opplyst slik at han selv kunne vurdere betydningen dette ville ha for kjøp, men legger til at han ikke hadde lagt inn bud om han visste dette på forhånd. Selv om kjøper mener selger burde ha visst om disse forholdene, så fant ikke retten tilstrekkelig bevis for mystiske hendelser på grunn av gjenferd. Retten holder det imidlertid ikke for usannsynlig at selger har kjent til mystiske opplevelser og viser da til vitneutsagnene til den ene leieboeren.

Retten har ikke grunnlag for å si at de mystiske hendelsene på eiendommen faktisk ikke har funnet sted, ei kan de forklares og om de i så fall skyldtes spøkelser. Det ble til slutt konkludert med at selger ikke hadde misligholdt sin opplysningsplikt. Det skal legges til at selger kan ha opplysningsplikt hvis det er spesielle historiske hendelser knyttet til eiendommen som for eksempel brann eller drap.

Dømt til å betale over kjøpesum og saksomkostninger

Retten forsto at kjøper kunne tenkt seg opplysninger om de uforklarlige hendelsene. Men etter avhendingsloven gjelder opplysningsplikten bare for «omstende som kjøparen hadde grunn til å reken med å få». Hvorvidt det faktisk spøker på en eiendom, fremstår for retten som problematisk både å få bevist eller motbevist. Og i denne saken er faktisk ikke dette helt klart, spesielt siden en leieboer opplevde ekle situasjoner og den andre ikke.

Av hensyn til omsetningslivet burde det etter rettens syn være slik at en mangel ved en fast eiendom bør ha en viss etterprøvbarhet. I denne saken kan ikke retten gå med på at spøkelsesrykter betyr at det er mangel ved eiendommen. I følge norsk lov har kjøper faktisk har inngått et bindene bud som selger har akseptert. Da skal faktisk kontrakten oppfylles, og selger får kjøpesum mot at skjøte utstedes og eiendommen blir kjøpers. Den saksøkte kjøperen ble dømt til å betale selger 1,3 millioner i tillegg til forsinkelsesrente for overdragelse av eiendommen, samt erstatning for diverse utgifter og saksomkostninger.

Dersom du lurer på hva som faktisk kreves for å heve et boligkjøp, kan du lese om det her.