lørdag 24. oktober 2020

Barneloven åpner for samværssabotasje

Sabotasje av samvær er alvorlig.

TV2 har tidligere skrevet om Lotte som ble hindret av sin mor å ha kontakt med faren sin. Dessverre er hun en av mange i samme situasjon. - Svært skadelig, sier Frode Thuen til TV2.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås tall fra 2016 er det opptil 46.000 barn i Norge som ikke har kontakt med far en vanlig måned etter samlivsbrudd.

Historien til Lotte havner i kategorien samværssabotasje, da hun faktisk ønsket kontakt med sin biologiske far. Dersom du ønsker å lære om samværsrett eller barnerett for øvrig kan du lese om det her.

Familiepsykolog Frode Thuen forteller til TV2 at det kan være skadelig for et barn å ikke ha kontakt med den ene forelderen etter samlivsbrudd. Men etter hvert som barnet vokser opp blir det vanskeligere for den ene forelder å begrense samvær med den andre. Dessverre så kan det oppstå en uheldig allianse dersom barnet blir påvirket til å ikke ønske kontakt.

– Den viktigste måten å forebygge på, er at foreldrene i størst mulig grad er likestilt. Da kan ikke den ene forelderen ta seg til rette og skyve den andre ut i kulden, sier han til TV2.

Thuen hevder vider at med dagens barnelov er det mulig for forelderen med hovedansvaret å ta med seg barnet til andre steder i landet, eller hindre kontakt på flere måter.

– Det mange av oss håper er at når den nye utgaven av barneloven kommer, er likeverdig foreldreskap tatt som utgangspunkt. Da vil det være mye vanskeligere å gjennomføre samværssabotasje, sier psykologen til TV 2.

Det blir i disse dager foretatt en helhetlig vurdering av barneloven og Barnelovutvalget utarbeider forslag til en mer moderne og tidsriktig barnelov. I den nye loven skal foreldre være likestilte som foreldre, omsorgspersoner og forsørgere.

– Vi ønsker forandringer i barneloven slik at barn sikres samvær med begge omsorgsdyktige foreldre, sier leder i Foreningen 2 Foreldre, Rune Rækken, til TV2.

Foreningen jobber med å utvikle trygge familieforhold for barn med separate foreldre. De har bidratt med flere innspill til Barnelovutvalget.

– Det viktigste innspillet vi har kommet med er at likeverdig foreldreskap og delt bosted bør være utgangspunktet i barneloven. Vi ønsker at flytting skal bestemmes under felles foreldreansvar slik at det ikke blir så lett å flytte felles barn vekk fra en av foreldrene. Vi ønsker også rettsbeskyttelse av samværsretten, sier Rækken sier TV2.

Han forteller videre at han vil få foreldrefiendtliggjøring høyere opp på den politiske dagsorden, og gjøre det mulig å gå til sak mot den forelderen som utfører samværsabotasje. Rækken legger frem for eksempel tvangsbøter og eventuelt gå så langt som å overføre omsorg og bosted til den mest samarbeidsvillige forelderen.

Barnelovutvalget skal legge frem et forslag til en ny og moderne barnelov innen 1. desember 2020.

Vil straffe kriminelle gjenger

politiet
Kriminelle gjenger kan straffes.

Riksadvokaten ønsker å gjøre det ulovlig å være innvolvert i krimminelle gjenger. Til rett24 hevder han bak Bakmennenne i gjengmiljøene holder avstand fra konkrete kriminelle handlinger, og får løpegutter til å ta drittjobben. Han mener at for å få bukt med dette problemet så trenger påtalemyndigheten et nytt verktøy.

I snart tjue år har det vært ulovlig å delta i terrororganisasjoner, selv om man ikke har vært involvert i en terrorhandling, skriver Rett24.

Det har nå blitt foreslått av straffelovrådet at det derfor også burde være kriminelt å være medlem av en kriminell gjeng, uavhengig om vedkommende har deltatt i ulovlige handlinger.

Straffelovrådet konkluderte med at det «prinsipielt er adgang til en snever kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til enkelte typer grupper, enten i form av direkte kriminalisering eller indirekte gjennom hjemmel til å forby/oppløse slike grupper i kombinasjon med et straffebud som rammer brudd på forbudet», skriver Rett24.

Rådet skriver:

«Rådet finner det vanskelig å si noe sikkert om hvor effektivt et straffebud vil kunne bli. Som fremhevet i kapittel 2.4.4 og andre steder, er det spenningsforhold mellom den prinsipielle begrunnelsen for straffebudet og ønsket om å bruke kriminaliseringen som et effektivt virkemiddel i kampen mot den organiserte kriminaliteten. Rådet har imidlertid ikke mulighet til å forutse virkningene av et slikt straffebud, og det kan ikke utelukkes at det vil kunne bli et viktig verktøy mot den organiserte kriminaliteten. Ved å angripe deltakelsen, kan etterforskning og iretteføring forenkles og gjøres mer strategisk. Straffebudet kan bli det første steget i en mer målrettet innsats mot organisert kriminalitet – en innsats der fokuset ikke ligger på oppklaring av enkeltsaker, men derimot på å etterforske den enkelte gruppes organisasjon, lederskap og virksomhet.»

Advokatene er derimot skeptiske. Advokatforeningen er negative til dette forslaget, men påtalemyndighetene er positive. Da advokatforeningen leverte høringsuttalelsene i august hevdet de at straffelovrådet etter deres syn «ikke har påvist at fordelene overgår ulempene ved å innføre et straffebud mot deltagelse i kriminell gruppe». Foreningen henviste blant annet til hensynet til foreningsfrihet, skadefølgeprinsippet, subsidiaritetsprinsippet og skyld- og prevensjonshensyn, og skrev:

«Erfaringer fra andre land tilsier at etterforskningen kan bli komplisert og i liten grad bidrar til domfellelser og reell oppløsning av kriminelle grupper. Det antas at det er mer hensiktsmessig å etterforske og iretteføre de kriminelle handlinger som faktisk begås i slike kriminelle nettverk og holde de umiddelbare gjerningspersoner og medvirkere strafferettslig ansvarlig. Selv om en ny straffehjemmel unntaksvis skulle lede til domfellelse av bidragsytere i periferi av organisasjonen og som har bidratt med uspesifiserte straffbare handlinger, kan ikke Advokatforeningen se at en slik kriminalisering i vesentlig kan bidra til kriminalitetsbekjempelse.»

Riksadvokaten er uenig i dette og mener dagens alminnelige straffebestemmelser og straffeskjerpelser ofte ikke kommer til anvendelse. Advokaten utviser og stor bekymring over gjengkriminalitetsutviklingen i både Norge og Sverige,

Riksadvokaten skriver:

«Ansatte i politiet og påtalemyndigheten beskriver samtidig bevismessige utfordringer, hvilket har en klar sammenheng med at bakmenn i miljøene bevisst søker å fjerne seg fra konkrete kriminelle handlinger. I tillegg kommer at den indre justisen i miljøene er hard, gjengmedlemmer snakker sjelden med politiet, og det er vanskelig å fa vitner til å stå frem. Resultatet blir dessverre litt for ofte at politiet «vet» at gjeng NN står bak skytingen eller mishandlingen av/mot LL, men at det i praksis er meget utfordrende å knytte enkeltpersoner til ugjerningen. Disse erfaringene bidrar til at utformingen av beviskravene i en eventuell ny straffebestemmelse må vies stor oppmerksomhet.»

Straffelovrådet leverte to alternative forslag, skriver Rett24.

Alternativ 1:

199. Straff for deltakelse mv. i organisert kriminell sammenslutning

Med fengsel inntil 3 år straffes den som danner, rekrutterer medlemmer til, eller på annen vesentlig måte deltar i, eller fremmer de straffbare aktivitetene til en organisert kriminell sammenslutning.

For å rammes av første ledd må sammenslutningen bestå av tre eller flere personer, forfølge et felles ulovlig formål, og som ledd i sine aktiviteter begå alvorlige straffbare handlinger som krenker liv, helse eller frihet.

I vurderingen av om sammenslutningen skal anses organisert skal det særlig legges vekt på om den har en rollefordeling, medlemmenes grad av lojalitet til sammenslutningen framfor rettsordenen, samt om navn, symboler og andre kjennetegn brukes på en måte som er egnet til å skape frykt i samfunnet.

Medvirkning straffes ikke.

Alternativ 2, som får støtte fra et mindretall i Straffelovrådet, lyder:

199. Straff for deltakelse mv. i forbudt organisert kriminell sammenslutning

Den som deltar i eller viderefører aktiviteten til en organisert kriminell sammenslutning som er forbudt ved kjennelse etter straffeprosessloven § 222d straffes med fengsel inntil 3 år.

Videreføring av sammenslutningens aktiviteter under endret navn, kjennemerker eller tilholdssted anses å være videreføring av den forbudte sammenslutningens aktiviteter dersom sammenslutningens medlemmer og/eller den kriminelle virksomhetens karakter i vesentlig grad er den samme.

Videre følger det med en omfattende bestemmelse om hva som definerer en kriminell gruppe og som gir påtalemyndigheten hjemmel til å begjære en slags fastsettelsesdom for at en gruppering er kriminell, skriver Rett24.

Riksadvokaten svarer i høringsuttalelsen at påtalemyndigheten ønsker seg en kombinasjon av de to. Årsaken er sannsynligvis at kriminelle gjenger ofte bruker vold. Les også hva vilkårene er for å få voldsoffererstatning.

Barneombudet er derimot uenige, og skriver i sin høringsuttalelse at utredningen etter deres syn ikke dokumenterer noen god effekt med et slikt straffebud.

«Barneombudet mener vi generelt bør være varsomme med å innføre straffebud med så usikker effekt for ungdom under 18 år. Straff kan ha svært negative konsekvenser for en ungdom som allerede opplever å være på utsiden av samfunnet.», hevder de.

mandag 19. oktober 2020

Ønsket å heve boligkjøp grunnet spøkelser – fikk avslag fra retten

Ønsker du å heve et boligkjøp?

En boligkjøper nektet å ta over kjøpt bolig på grunn av rykter om mystiske og uforklarlige hendelser og ønsket å heve boligkjøpet. Kjøper bød 1,3 millioner på huset og vant budrunden. Noen dager senere dro han på middag med venner for å feire kjøpet.

På middagen ble han presentert med rykter om at boligen rommet spøkelser. Kjøper kontaktet derfor en synsk person som gikk på befaring i boligen. Vedkommende konkluderte at eiendommen var hjemsøkt.

På bakgrunn av denne oppdagelsen nektet kjøper å ta over huset og betale kjøpsummen. Han hevdet at gjenferd på boligen er opplysningspliktig ved avhending av boligeiendom. Det var også andre elementer som kjøper mente var mislighold av opplysningsplikten. Tvisten endte med at selger saksøkte huskjøperen.

Tidligere beboere har forskjellige oppfatninger

Kjøper rakk aldri å bo i i huset og nektet å sette sine ben innenfor døren. Han følte stor frykt ved å bo i et slikt hus og hevdet at gjenferdsryktene var informasjon som med vilje ble skjult for han. I retten vitnet to tidligere leieboere som begge hadde leid boligen av selger. Den ene var ikke kjent med mystiske hendelser og trivdes i boligen

Den andre derimot forklarte for retten at hun hadde opplevd situasjoner som ikke kunne forklares. Hun hadde blant annet hørt trekkspillmusikk fra kjelleren og smelling av bildører uten at noen kom. Hun fortalte også om en episode der hun ble presset ned i sengen av en usynlig kraft. Etter dette kjente hun lukten av kaffe og skimtet en kvinneskikkelse med kaffekanne inne på soverommet. Hennes samboer har også opplevd mystiske hendelser i huset. Kvinnen ga selger beskjed om disse urolighetene, men i retten benekter selger at hun var kjent med at dette kom på grunn av gjenferd

I tillegg til anførslene om gjenferd på eiendommen, har kjøper for tingretten hevdet at det er mangler ved vann- og avløpsanlegget på eiendommen.

Selger brøt ikke opplysningsplikten

Kjøper mener fortsatt at selger har holdt tilbake opplysninger om mystiske hendelser på eiendommen i form av spøkelser. Partene ble enige om at tvisten mellom dem skulle løses etter avhendingsloven. Den saksøkte kjøperen mente at han burde frifinnes, fordi det i følge han foreligger vesentlige mangler som gir grunnlag for heving. Han mener at selger har kjennskap til mystiske ting på eiendommen som hun ikke har opplyst om, og at dette var brudd på opplysningsplikten

Kjøper mener at dette burde bli opplyst slik at han selv kunne vurdere betydningen dette ville ha for kjøp, men legger til at han ikke hadde lagt inn bud om han visste dette på forhånd. Selv om kjøper mener selger burde ha visst om disse forholdene, så fant ikke retten tilstrekkelig bevis for mystiske hendelser på grunn av gjenferd. Retten holder det imidlertid ikke for usannsynlig at selger har kjent til mystiske opplevelser og viser da til vitneutsagnene til den ene leieboeren.

Retten har ikke grunnlag for å si at de mystiske hendelsene på eiendommen faktisk ikke har funnet sted, ei kan de forklares og om de i så fall skyldtes spøkelser. Det ble til slutt konkludert med at selger ikke hadde misligholdt sin opplysningsplikt. Det skal legges til at selger kan ha opplysningsplikt hvis det er spesielle historiske hendelser knyttet til eiendommen som for eksempel brann eller drap.

Dømt til å betale over kjøpesum og saksomkostninger

Retten forsto at kjøper kunne tenkt seg opplysninger om de uforklarlige hendelsene. Men etter avhendingsloven gjelder opplysningsplikten bare for «omstende som kjøparen hadde grunn til å reken med å få». Hvorvidt det faktisk spøker på en eiendom, fremstår for retten som problematisk både å få bevist eller motbevist. Og i denne saken er faktisk ikke dette helt klart, spesielt siden en leieboer opplevde ekle situasjoner og den andre ikke.

Av hensyn til omsetningslivet burde det etter rettens syn være slik at en mangel ved en fast eiendom bør ha en viss etterprøvbarhet. I denne saken kan ikke retten gå med på at spøkelsesrykter betyr at det er mangel ved eiendommen. I følge norsk lov har kjøper faktisk har inngått et bindene bud som selger har akseptert. Da skal faktisk kontrakten oppfylles, og selger får kjøpesum mot at skjøte utstedes og eiendommen blir kjøpers. Den saksøkte kjøperen ble dømt til å betale selger 1,3 millioner i tillegg til forsinkelsesrente for overdragelse av eiendommen, samt erstatning for diverse utgifter og saksomkostninger.

Dersom du lurer på hva som faktisk kreves for å heve et boligkjøp, kan du lese om det her.

fredag 18. september 2020

Corona har gjort underholdning mer virituell

Mange konserter er nå virituelle.

Coronasituasjonen i Norge og rundt om ellers i verden har gjort at filmindustrien, musikkindustrien og underholdning generelt har blitt mer og mer nettbasert.

Det var ikke Coronaviruset alene som har gjort denne forandringen i markedet, men selvsagt også innovasjoner innen internett streaming, mobile plattformer og nye sosiale medier.

Kinobesøkene har gått ned etter aktører som Netflix og Apple TV har kommet på banen, til og med et stort gitarshow er nå virituelt.

Men det er ikke bare innen filmer og TV medievanene har endret seg, også innen musikk - til og med live musikk - har medievanene endret seg. For eksempel har det nå kommet virituell streaming av live konserter.

Fotballkamper vises i hovedsak på TV, men også der er streaming blitt mer dominerende. Det blir interessant å følge med utviklingen innen sport og kultur i forbindelse med internett og smarttelefoner.

fredag 23. august 2019

Bedriftflytting i Oslo

Bedrift i Oslo på flyttefot?
Å flytte en bedrift kan være en omfattende opgave for de fleste bedriftsledere. Dessuten er det viktig at flyttingen går problemfritt slik at bedriften kan være operativ igjen på kortest mulig tid.

Et annet moment er at flytting kan være risikofylt om de ansatte i bedriften deltar på flyttingen, tenk for eksempel på skader, sykdomsfravær og erstatning og så videre.

Om bedriften ligger i Oslo er det mange flyttebyråer å velge mellom, men det er sannsynligvis smartest å velge et flyttebyrå som spesielt tilbyr bedriftflytting. Erfaring med bedriftflytting er viktig for at flytteprosessen skal gå så ukomplisert som mulig.

Totalflytting i Oslo er et slikt flyttebyrå, de tilbyr nemlig bedriftflytting i Oslo.

Totalflytting Oslo AS har faktisk spesialisert seg på bedriftflytting og tilbyr et stort spekter av tjenester for bedrifter og øvrig næring som skal flytte. Enten det er små, store eller hovedkontoret som skal flytte kan Totalflytting tilpasse perfekte løsninger til bedriften. Arbeidet blir utført av erfarne og effektive flyttefolk.

Heineken stadig mer populært

Heineken øker omsetningen.
Den verdenskjent ølprodusenten Heineken har nylig offentliggjort halvårsrapporten for 2019. I rapporten fremkommer det at Heineken har økt salget med 6,9%, ifølge nettmagasinet CloudShopper.net.

Topplinjeutviklingen var igjen sterk i første halvår av 2019, med organisk netto omsetningsvekst i alle regioner og tosifret vekst i Asia Pacific samt Afrika, Midt-Østen og Øst-Europa. Inntektene per hektoliter økte med 3%, mens volumveksten i andre kvartal ble negativt påvirket av været i Europa og verdensmesterskapet sammenlignet med i fjor. Heineken-merkevaren vokste med 6,9%, med Heineken 0.0 nå tilgjengelig i 51 markeder.

Les hele artikkelen her.

Coop lanserer Coopay mobilbetaling

Coopay mobilapp.
Nå kan du la lommeboken ligge og betale med Coopay på mobiltelefonen når du handler i alle Coops butikkene, skriver Bodøposten.no.

Coops butikker over hele landet er klare for å ta imot betaling i kassen med Coopay, som er Coops egen mobilbetalingsløsning. Dermed kan Coops over 1,7 millioner medeiere betale dagligvarene sine ved å bruke Coops medlemsapp.

Det har skjedd en stor utvikling i dagligvarebransjen den siste tiden når det gjelder apper, digitale handlelister og personlige rabattkuponger- og lojalitetsprogrammer.

Les hele artikkelen her.

onsdag 17. juli 2019

Regnfull juni ga netthandelsrekord

Vi handler mer på nett når det er dårlig vær.
En svært våt start på sommeren er en av årsakene til at netthandelen i juni ble rekordstor og økte med hele 15 prosent sammenliknet med samme måned i fjor.

Likevel oppgir halvparten av alle nordmenn at de handler like mye på nett enten sommerværet er bra eller dårlig, ifølge nettavisen Bodøposten.no.

Ferske tall fra Klarna viser at salgsvolumet i de samme nettbutikkene i juni i år økte med hele 15 prosent sammenliknet med den langt mer solfylte juni i fjor. Antall kjøp økte med nesten åtte prosent.  Det er ny rekord i juni.

– Dårligere sommervær er sannsynligvis en av forklaringene på dette. Samtidig ser vi en økende tendens til at både tilgjengeligheten til nettbutikken på mobil og muligheten til å bestille varer som du først betaler når feriepengene eller skattepengene er inne på konto, gjør at nettshoppingen er økende også når solen skinner, sier kommersiell leder i Klarna Norge, Jens Rygg.

mandag 13. mai 2019

De beste norske nettcasinoene

Slik finner du det beste nettcasinoet.
Antall nettcasinoer vokser raskt, og det finnes en mengde tilbud til alle som elsker spill og spenning på nett i dag.

Det er selvfølgelig en fordel, for flere konkurrenter betyr bedre tilbud til spillerne, men likevel kan det føles overveldende å navigere i skogen av casinoer som er tilgjengelige.

Om du vet hva du skal se etter er det imidlertid lettere å gjøre gode valg. Vi har samlet noen punkter som skiller klinten fra hveten blant alle internetts casinoer.

Bonuser og gratisspinn
Det viktigste først, når du skal velge casino så anbefaler vi at det første du gjør er å sjekke hva slags bonuser du kan få når du registrerer deg. For eksempel kan du nå hos Betsson få doblet dine tre første innskudd, opp til maksimalt 3000 kroner, og få 200 gratisspinn. Om du er en fersk spiller, og ikke vil satse så mye av dine egne penger, så kan vi anbefale ComeOn!.

Hos dem kan du sette inn 100 kroner, og få 600 kroner å spille for! Det er en av de høyeste prosentvise økningen du finner blant nettcasinoer akkurat nå. Om du derimot vet at du like å spille, og vil ha mye ekstra å spille for, er Casumo et godt valg. Registrerer du deg her får du 100% bonus på innskudd helt opp til €2000, pluss 20 gratisspinn.

Spillutvalg og spilltyper
Bonuser er vel og bra, men det er spillene som gjør det morsomt. Før du bestemmer deg for hvilket nettcasino du vil registrere deg hos burde du tenke gjennom hva slags spill det er du har lyst til å spille. Er det spilleautomater, oddstipping, rulett, blackjack eller kanskje poker som tiltaler deg mest? Generelt kan vi si at casinoene stort sett kommer i to kategorier, de som har tilbyr tipping på sport og casinospill, og de som har spesialisert seg på kun casinospill. Om du liker å spille på sport av alle slag så er tidligere nevnte ComeOn! et godt valg. De tilbyr odds på alt du kan tenke deg av sport, og mye du nok ikke hadde tenkt at det var mulig å spille på også.

I tillegg har de et solid knippe med både spilleautomater, live spill og videopoker. Hvis det er spilleautomater, bordspill og jackpotter som er din greie så kan vi anbefale Casumo. Dette casinoet har blitt mer og mer populært den siste tiden, og det skjønner vi godt. Sidene er innbydende og oversiktlige, og de har massevis av gode spill her.

VIP-program og lojalitetsbonuser
Også etter at du registrerer deg vil de beste casinoene gi deg bonuser for å holde på deg som kunde. For eksempel tilbyr Casumo det de kaller et casinoeventyr, som er et bonussystem for lojale spillere. Med dette kan du samle poeng som kan gi deg både gratisspinn og penger mens du spiller.

Betsson på sin side har en VIP-klubb der du samler poeng som du kan få ut i penger, samtidig som du kan jobbe deg opp til høyere VIP-nivåer.

tirsdag 26. mars 2019

Flytting og minilager i Oslo

Flytte i Oslo?
Oslo er Norges største by med mye aktivitet, også når det gjelder flytting. Dette er fordi eiendomsmarkedet er i endring, hovedårsakene er nye innbyggere, arbeidsmarkedet og utdanning.

Dermed er det stadig folk som flytter inn og ut av Oslo og omegn og mange som flytter innad i Oslo. Derfor er det også mange flyttebyråer i Oslo, men det er ikke så lett å finne flyttebyråer som har erfaring og kan tilby andre tjenester man ofte trenger i forbindelse med flytting.

For eksempel trenger man ofte flyttevask og minilager. Et av de ledende flyttebyråene i Oslo er Majoren Flyttebyrå.

Dette flyttebyrået ble etablert for mange år siden så de som skal flytte møblene dine har lang erfaring, og det er viktig. Og dessuten tilbyr de leie av minilager i Oslo.