Skandale: Storkammeret og riksrett for barnevernet i Bodø!

Skandale: Storkammeret og riksrett for barnevernet i Bodø!: Her er en ny oppdatering om barnevernskandalen i Bodø. Barnet ble som kjent tatt akutt på falsk grunnlag, flyttet til fosterhjem UTEN dom og ble ikke tilbakeført MED dom. Det foreligger rettskraftig dom om tilbakeføring fra desember i 2018. Til nå har saken vært behandlet hele 10 ganger fra nemd til Høyesterett, og hele 11…

Barnevernskandalen i Bodø vokser!

Barnevernet i Bodø er menneskerettsforbrytere

Hvor mange barn blir utsatt for seksuelle i overgrep i barnevernet?

Dessverre mangler det offentlig tilgjengelige, oppdaterte og spesifikke data om det nøyaktige antallet barn som blir seksuelt misbrukt mens de er i barnevernets varetekt hvert år. Men det er imidlertid tilgjengelig statistikk som kan kaste lys over problemet med seksuelle overgrep av barn i barnevernet.

I følge en rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 2020 er omtrent 1 av 100 barn i Norge i fosterhjem eller andre omsorgsordninger utenfor hjemmet. Selv om de aller fleste av disse plasseringene er ment å gi et trygt og støttende miljø, har det vært rapportert tilfeller av misbruk og omsorgssvikt.

En studie fra 2019 publisert i Scandinavian Journal of Public Health fant at barn i fosterhjem i Norge hadde høyere risiko for å oppleve misbruk og omsorgssvikt sammenlignet med sine jevnaldrende i den generelle befolkningen. Studien anslo at rundt 1 av 10 barn i fosterhjem i Norge hadde opplevd en eller annen form for misbruk, inkludert fysisk, emosjonell og seksuell mishandling.

Når det gjelder spesifikk statistikk om seksuelle overgrep, rapporterte en rapport fra Folkehelseinstituttet fra 2018 at omtrent 120–150 tilfeller av mistenkt seksuelle overgrep mot barn ble rapportert til myndighetene hvert år i Norge, som involverte barn i barnehage. Dette tallet gjenspeiler imidlertid kanskje ikke den faktiske forekomsten av seksuelle overgrep, ettersom mange tilfeller kan bli urapportert.

Det er viktig å merke seg at norske myndigheter har iverksatt ulike tiltak for å forebygge og håndtere barnemishandling i barnehage, inkludert styrkede bakgrunnssjekker, forbedret opplæring for fosterforeldre og omsorgspersonell, og forbedret overvåking og tilsyn med omsorgsordninger. Til tross for denne innsatsen er det avgjørende å fortsette å prioritere sikkerheten og velværet til barn i barnehage og å arbeide for å redusere risikoen for overgrep og omsorgssvikt.

Avslutningsvis, selv om det mangler spesifikke og oppdaterte data om antall barn som blir seksuelt misbrukt i barnehageomsorg i Norge per år, tyder tilgjengelig forskning på at risikoen for overgrep, inkludert seksuelle overgrep, eksisterer og er en bekymring som krever kontinuerlig oppmerksomhet og innsats for å redusere. Det er avgjørende å fortsette å prioritere barns sikkerhet og velvære i omsorgen, og å arbeide for å redusere risikoen for overgrep og omsorgssvikt. 

Foreldreansvar ved samlivsbrudd

Hvem har foreldreansvar ved samlivsbrudd?

Samlivsbrudd kan skje i alle familier. Samlivsbrudd oppstår når samboere eller ektefeller flytter fra hverandre.

Reglene om samlivsbrudd følger av ekteskapsloven og husstandsfellesskapsloven. Samlivsbrudd er en påkjenning både for barn og foreldre, særlig om det er uenighet om hvem som skal ha foreldreansvaret.

Så hvem skal ha foreldreansvaret til et barn eller flere barn ved samlivsbrudd som seperasjon, skilsmisse eller ved at foreldrene flytter fra hverandre?

Foreldreansvaret er regulert i barneloven §30. Foreldreansvaret pålegger forelderen visse plikter, og innebærer også visse rettigheter til å fatte avgjørelser av betydning for barnet.

Dersom foreldrene har vært gift eller samboere, vil de fortsette å ha felles foreldreansvar etter samlivsbrudd med mindre de avtaler at kun den ene skal ha foreldreansvaret.

Se denne siden for mer informasjon om barnefordeling og foreldreansvar ved samlivsbrudd.

Når kan bostedsforelder bli ilagt tvangsbot?

Brudd på barneloven kan gi tvangsbot.

Det kan være flere årsaker til at det oppstår en tvist mellom foreldre, for eksempel problemer med samvær. Etter barneloven § 65 kan en forelder som ikke medvirker lojalt til at samvær mellom barnet og samværsforelderen blir gjennomført, bli ilagt tvangsbot.

For at bostedsforelderen skal bli ilagt tvangsbot må det for det første foreligge et tvangsgrunnlag. Rettsforlik, rettsavgjørelse, tvangskraftig vedtak fra fylkesmannen jf. barneloven § 55, er eksempler på tvangsgrunnlag.

For det andre må det ikke være umulig at samvær gjennomføres i henhold til avtalen, rettsforliket eller rettsavgjørelsen. Loven gir eksempler på hva som anses som umulighet. Det vil for eksempel være dersom det foreligger reell risiko for at barnet vil bli utsatt for vold, overgrep eller annen behandling som utsetter barnets psykiske eller fysiske helse for skade eller fare.

I tillegg følger det av rettspraksis at dersom barnet sterkt motsetter seg samvær, kan dette regnes som umulighet. Videre vil sykdom hos barnet kunne medføre at det er umulig at samværet gjennomføres. Om sykdommen umuliggjør samværet må vurderes konkret i den enkelte situasjon, hvor hensynet til barnets beste må være utslagsgivende.

I slike tvister er dat alltid smart å ta kontakt med en advokat.

Dersom man befinner seg i en situasjon der bostedsforelder tilbakeholder barnet fra samvær, kan man reise sak for tingretten der bostedsforelderen bor. Retten vil da ta stilling om vilkårene for å ilegge tvangsbot er tilstede.

Årsaker til barnløshet

Det kan være mange årsaker til at man ikke blir gravid, eller ufrivillig barnløshet. Vanlige årsaker er tette eggledere, lav sædkvalitet eller andre årsaker.

Cirka 1/3 av tilfellene skyldes kvinnen, mens ca. 1/3 skyldes mannen.

Les mer om årsakene til ufrivillig barnløshet her.

Sengevæting hos barn

De fleste barn venner seg av med å tisse i sengen - men i mellomtiden finnes det både gode råd og behandling for å minimere problemet mest mulig og gjøre overgangen fra bleie til truser enkel.

Ønsker du gode råd om barn og inkontinens bør du sjekke nettsiden Tørr hele natten på Torrhelenatten.no. Der finner du f.eks. informasjon om sengevæting og behandling av sengevæting hos barn.

I mange tilfeller skyldes sengevæting mangel på proteinet vasopressin som er et antidiuretisk hormon. Dette kan erstattes med et legemiddel. Legemidlet bør tas ved sengetid. Væskeinntaket begrenses til minst mulig i perioden fra 1 time før til 8 timer etter inntak.