Hva er forskjellen på Kjøpsloven og Forbrukerkjøpsloven?

Lov om kjøp, også kalt kjøpsloven, er en lov iverksatt 1. januar 1989 som regulerer kjøp mellom privatpersoner eller mellom næringsdrivende. Ved kjøp fra næringsdrivende av forbruker foretatt etter 1. juli 2002 er det forbrukerkjøpsloven som gjelder, ifølge Wikipedia.

Lov om forbrukerkjøp, også kalt forbrukerkjøpsloven, er en norsk lov som regulerer salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Kjøperen er en forbruker som kjøper noe til personlig bruk, ifølge Wikipedia.

Kjøpsloven gjelder med andre ord for bedrifter som kjøper eller selger til eller fra bedrifter, mens forbrukerkjøpsloven gjelder kjøp foretatt av forbrukere.

Kjøpsloven regulerer hvordan næringsdrivende handler fra hverandre. Hvis motparten har brutt kontrakten, kan man som regel kreve retting, omlevering, prisavslag, heving av kjøpet eller erstatning.

Forbrukerkjøpsloven er en norsk lov som regulerer én bestemt form for kjøp, de såkalte forbrukerkjøpene. Med dette menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Kjøp med andre partskonstellasjoner enn dette reguleres av kjøpsloven.

Forbrukerkjøpsloven gjelder med andre ord alt du som forbruker kjøper som for eksempel bolig, bil, båt, campingvogn, møbler, klær og matvarer.

Både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven gjelder kjøpsrett, det vil si rettslige problemstillinger og prosedyrer, altså rettspraksis og rettssaker innen kjøp. Ofte trenger man hjelp fra advokat innen kjøpsrett, det kan du lese mer om her.

Advokat er en tittel på en jurist som har bevilling fra staten til å yte rettslige tjenester til private og offentlige klienter, typisk gjennom å gi rettslig bistand utenfor rettergang og opptre som prosessfullmektig ved domstolene i sivile saker og straffesaker.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret forenkles

Næringsminister Cecilie Myrseth.

Nytt og enklere regelverk for innrapportering til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret: – En forenkling med stor betydning for næringslivet, frivilligheten og offentlig sektor.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er de viktigste kildene til grunndata om norske virksomheter, både innenfor næringslivet, frivilligheten og offentlig forvaltning. I dag har Nærings- og fiskeridepartementet sendt på offentlig høring forslag til et nytt og enklere regelverk for disse registrene.

– Forslagene vi legger frem er en kraftig forenkling ved å legge til rette for digitale løsninger, samtidig som regelverket blir enklere å forstå. Det sparer brukerne for mye tid. Målet er at et mer forståelig regelverk gjør at brukerne har mindre behov for ekstern hjelp, at flere leverer inn opplysninger slik de plikter og at det blir enklere å kontrollere at regelverket etterleves. Dette vil rett og slett gjøre det enklere å starte og drive næringsvirksomhet, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Forslaget omfatter ny lov om Enhetsregisteret, ny lov om Foretaksregisteret og nye forskrifter til lovene. Høringsfristen er 20, september i år.

– Jeg er opptatt av at folk og bedrifter skal bruke mindre tid på skjemaer og byråkrati, og få raskere svar når de henvender seg til det offentlige. Svært mange innenfor næringsliv, frivilligheten og offentlig sektor skal rapportere opplysninger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og opplysninger i registrene brukes av mange hver eneste dag. Dagens regelverk er opprinnelig fra 80- og 90- tallet, og er overmodent for oppdatering slik at det er tilpasset dagens samfunn, sier næringsminister Cecilie Myrseth.  

Fra 1. juli 2024 blir det enklere å selge brukte varer

Enklere å selge brukt.

Stortinget har vedtatt regjeringens forslag til endringer i brukthandellova. Fra 1. juli blir det enklere for norsk næringsliv å selge brukte varer.

– Brukthandellova har gjort det tungvint og lite lønnsomt for næringslivet å selge brukte varer. Det er ikke bærekraftig. Jeg er glad for at lovendringene trer i kraft allerede 1. juli . Dette er en god dag for miljøet, og for lommeboka, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Frem til nå har brukthandelsregelverket gjort det mer krevende å drive handel med brukte varer, sammenlignet med nye varer. Næringsdrivende måtte ha tillatelse fra politiet for å selge alle typer brukte varer og måtte oppfylle tid- og kostnadskrevende krav knyttet til oppbevaring og protokollføring.

Regjeringens forslag om å innskrenke lovens virkeområde innebærer store forenklinger for næringslivet samtidig som det ivaretar nødvendige kriminalitetsforebyggende hensyn. 

Bedriftskunder er klar for brukte bildeler

Spar penger med brukte bildeler.

Tryg Forsikring inngikk for kort tid siden en avtale med Harald A. Møller AS om økt bruk av brukte bildeler. – Samtlige bedriftskunder takket ja til å bruke brukte bildeler fremfor en ny i testpiloten, sier direktør Michael Rødbroe Kolbæk i Tryg Forsikring.

Kolbæk sier de har store forventninger til at flere av Trygs bedriftskunder vil være med på å kutte utslipp. 

– Tryg har mange bedriftskunder, og vel en fjerdedel av bilskadene våre innen bedrift er bilmerker som faller inn under denne avtalen. Når vi da snakker om flere tusen bilskader er det klart at dersom alle sier ja til å bruke brukte bildeler vil miljøgevinsten bli stor, sier han. 

Avtalen ble inngått i april etter en testperiode siden i fjor høst hos utvalgte Møller Bil-verksteder.

Fremtidsrettet avtale

Mulighetene som følger av avtalen gjelder for bedriftskunder hos Tryg som har en Volkswagen, Audi, Skoda, Seat eller Cupra. Ved en bilskade kan disse etter gitte kriterier velge å bruke en brukt bildel fremfor en ny, noe som kan gi 75 prosent lavere Co2-utslipp sammenlignet med å bruke en nyprodusert del.

– Det er en fremtidsrettet avtale som vil øke bruken av brukte bildeler, også for biler innenfor nybilgarantien. Dette legger til rette for langt mer bærekraftige løsninger for bedriftskundene våre. Markedet er i endring, men det er viktig for oss at våre kunder ikke kommer dårligere ut ved å benytte brukte deler fremfor nye, avslutter Kolbæk.

Stiller garanti på brukte bildeler

Tryg har en målsetting om å spare samfunnet for 20. - 25.000 tonn CO2 i år, blant annet ved å reparere og gjenbruke brukte bildeler der det er mulig.

Tryg stiller garanti på de brukte delene på lik linje med fabrikkgarantien. Ved en bilskade blir man tilbudt en likeverdig brukt del som ikke er eldre enn bilen selv, og som er kvalitetssikret av bildemontører.

Tilbudet gjelder skader ved bilens ytre karosseri, og ingen mekaniske deler eller deler der det går strøm eller væske igjennom. 

OneCall til topps på Norsk Kundebarometer

Mest fornøyd med OneCall.

Telia-eide OneCall vinner nok en gang bransjekategorien «mobilabonnement» i Norsk Kundebarometer. Selskapet havner dessuten på en meget sterk åttendeplass i Topp 10 Kundetilfredshet.

– Vi i OneCall har en klart uttalt ambisjon om å levere de beste kundeopplevelsene i markedet, så vi er selvsagt utrolig glade for å få en slik tilbakemelding fra våre kunder, sier Jonatan Asplin, leder for OneCall og Mycall. – Også er det ekstra hyggelig at kåringen kommer akkurat i år, hvor vi feirer OneCalls 20-årsjubileum. Bedre gave kunne vi ikke håpet på å få.

Norsk Kundebarometer og Barcode Intelligence har et 5-stjerners ratingsystem på kundetilfredshet og det er 10 bedrifter som kan smykke seg med tittelen 5-stjerner som betyr «begeistrede kunder». For å gjøre seg fortjent til dette må de oppnå en kundetilfredshetsscore på 80 poeng eller høyere, noe OneCall gjør.

Les hele saken her.

Barnevern som industri

StoppBarnevernet.com.

Barnevernet har mellom 5.000 og 10.000 ansatte i Norge, om barnevernet var registrert som et enkelt foretak ville barnevernet blant landets 50 største bedrifter. Det er ikke småtterier.

Det er ikke bare saksbehandlere og barnevernskonsulenter det er snakk om lengre, barnevernsindustrien har nå produsert flere yrkesgrupper som er avhengige av tvangsoppløsning av familier for å sikre arbeidsinntekten.

Jo flere barnevernssaker ansatte i barnevernet klarer å produsere, jo mer penger tjener kommunen på statlige overføringer, jo flere saker som sendes til barnevernsnemnd jo mer tjener nemndmedlemmene og kommuneadvokater, dommerne og advokater. Les mer om barnevernet her.

I tillegg skaper tragediene industrien etterlater seg mer inntekt for psykologer og barnevernsinstitusjoner, noe som igjen har laget millioninntekter for sakkyndige psykologer og flere barnevernsmillionærer i Norge.

Det er nesten ingen som aner omfanget og konsekvensene av alle personlige katastrofer barnevernet forårsaker. Prisen samfunnet må betale i direkte og indirekte kostnader nærmer seg forsvarsbudsjettet. Og det er vi skattebetalerne som finansierer alt sammen. Og barna og familiene som betaler med sine liv.

Les mer på StoppBarnevernet.com.

Stor nettbutikk test: E-wheels.no vant

E-wheels.no.

Hvilken nettbutikk er best? Det avhenger av hvilken bransje man tenker på. Det finnes nemlig et uttall ulike nettbutikker i alle mulige bransjer i Norge, alt fra store online varehus til mindre spesialiserte nettbutikker som har et vareutvalg innen en bestemt nisje.

Nylig ble alle norske nettbutikker innen elsykler testet opp mot hverandre innen pris, utvalg og brukervennlighet.

Elsyker er svært populært i Norge for tiden, og har vært det en god stund, og det er sannsynligvis enklere og ikke så omfattende å teste denne bransjen av nettbutikker istedenfor større bransjer som klær for eksempel hvor det er nesten uendelig med norske nettbutikker.

Topplisten med de 5 beste nettbutikkene ble nylig offentliggjort og her er topp 3-listen:

1. E-wheels.no

2. Bikeshop.no

3. Bikster.no

Det er også andre nettbutikker som har varer i denne kategorien som kunne ha kommet med på listen om man skulle teste andre nettbutikker som har elsykler som en liten del av utvalget, for eksempel xxl.no, kajakk-fritid.no og biltema.no.

Les hele testen av E-wheels.no og andre nettbutikker her.

Kraftig konkursøkning i byggebransjen

Byggebransjen sliter.

Februar ble avsluttet med rekordhøye konkurstall, og det er særlig byggebransjen som er driveren bak den stigende konkurstrenden.

352 konkurser norske aksjeselskaper gikk konkurs i februar. Det gir en økning på 7% sammenlignet med 328 konkurser i samme måned i fjor, og vi ser nå at konkurstallene ser ut til å stabilisere seg på et noe høyere nivå enn det vi så før pandemien.

– Konkursutviklingen er som forventet. Vi ser en relativt beskjeden generell økning i februar, men dette skyldes i stor grad høye konkurstall i februar i fjor, kommenterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

– Likevel ser vi altså at trenden er stigende, og det er særlig på grunn av mange konkurser innen bransjen oppføring av bygninger.

Bygg og anlegg troner som regel alltid på toppen av listene over bransjene med flest konkurser, og februar var intet unntak.

43 konkurser innen “Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet” gir riktignok en nedgang på 9% sammenlignet med februar i fjor, men for selskapene som faller under bransjekoden “Oppføring av bygninger” viser tallene et dystrere bilde.

66 konkurser gir en økning på hele 40% sammenlignet med fjorårets 47 konkurser, og fire av de fem største konkursene i februar var selskaper i nettopp denne bransjen.

– Dessverre ser det heller ikke ut til at vi vil få noen endring i denne trenden i nær fremtid, mener Fjærestad.

Også innen detaljhandelen ser vi at den negative konkurstrenden fortsetter. 39 konkurser i løpet av årets andre måned gir en økning på 15% sammenlignet med i fjor.

– Dette er en bransje vi må være obs på. Næringen selv sier at de ser et tydelig skille i detaljhandelen, og det er særlig segmentet kapitalvare, og derunder også byggevarer, som sliter mest, påpeker Fjærestad.

Ser vi på listen over månedens største konkurser finner vi også to bilforhandlere, en annen bransje som slet kraftig gjennom store deler av fjoråret.

Noe positivt er det likevel å hente ut fra statistikkene i februar. Både innen serveringsvirksomhet og agentur- og engroshandel så i en nedgang, på henholdsvis 8% og 7%, sammenlignet med fjoråret.

Størst økning i Rogaland

På fylkesbasis finner vi både det beste og det verste utfallet vest i landet. Mens Vestland fylke så en konkursnedgang på 19% i februar, var Rogaland i motsatt ende av skalaen med en økning på hele 29%.

Med totalt 84 konkurser i fylkene Akershus (56), Buskerud (10) og Østfold (18), så vi også her en nedgang på snaue 5% sammenlignet med 88 konkurser i Viken i fjor.

Innlandet (28) og Nordland (17) hadde nøyaktig samme antall konkurser i år som i fjor, og i samtlige av landets åtte øvrige fylker så vi en økning på mellom 4 og 18%.

Fjærestad forventer at konkurstrenden vi har sett i løpet av årets første to måneder vil fortsette utover i 2024.

– Jeg ser ingen grunn til at utviklingen vi ser nå ikke skal fortsette. Konkurstallene vi ser er en konsekvens av lave tall under pandemien, og dyrtid i tiden som fulgte. Derfor tror jeg konkursene vil fortsette å øke, og da særlig i de bransjene hvor vi allerede ser den største økningen, utdyper han.

Likevel ser han et lite lys i horisonten.

– Nå viser undersøkelser at nordmenn er mer optimistiske til økonomien. Rentenivået er i ferd med å flate ut, mange håper på et bra lønnsoppgjør, og vi bruker fremdeles mye penger. Det er positivt for næringslivet, men det vil nok ta tid før dette vil føre til noen endring i konkursutviklingen, avslutter Fjærestad. 

Hvem skal prioriteres ved nedbemanning?

Skal bedriften nedbemanne?

Noen ganger er du dessverre nødt til å nedbemanne i virksomheten din. En nedbemanning er en reduksjon i antall ansatte ved oppsigelser på grunn av endringer i din virksomhet.

I en nedbemanningssituasjon kan du som arbeidsgiver ikke fritt velge hvilke arbeidstakere som skal sies opp. Arbeidsmiljøloven setter for det første et krav om saklighet i selskapsforhold som nødvendiggjør en nedbemanning. For det andre setter den et saklighetskrav til utvelgelsen.

Før en kan gå til nedbemanning, altså oppsigelse på grunnlag av forhold hos virksomheten og ikke hos arbeidstaker, må det først klargjøres at selskapet har tilstrekkelig saklig grunn, med andre ord.

Overordnet må hele utvelgelsesprosessen ha en saklig forankring i nedbemanningsgrunnlaget. Første steg er å identifisere overtalligheten, i denne sammenheng må en avklare hvilke stillinger som skal reduseres. En må altså definere en utvalgskrets hvor den enkelte arbeidstaker skal vurderes opp mot hverandre.

Det er på det rene at ansiennitet vil være et saklig kriterium. Videre vil kriterier som kvalifikasjoner, faglig dyktighet og kompetanse også være vurderingsmomenter som faller innenfor saklighetsstandarden. Kjernen er at utvelgelseskriteriene må bidra til forbedrede fremtidsutsikter for selskapet. Les mer om nedbemanning, uvelgelseskriterier og saklighetskrav her.

Mange bedrifter vil samtidig kunne være bundet til å vurdere og vektlegge ulike kriterium på en bestemt måte gjennom egne avtaler. Eksempelvis bestemmer hovedavtalen mellom NHO og LO at ansienniteten kun kan fravikes når det foreligger saklig grunn.

Ofte kan det være smart å kontakte en advokat som kan hjelpe en å unngå feilgrep. Les mer om advokat for arbeidsgivere her.

Konkursøkning i oktober: Transport og lagring hardest rammet

Illustrasjonsbilde.

Ferske tall fra det globale data- og analyseselskapet Dun & Bradstreet viser en nasjonal økning i antall konkurser i oktober. Konkurstallene for oktober er 21 prosent høyere sammenlignet med fjoråret. Det er en spesielt sterk økning i transport- og lagring på 39 prosent for inneværende måned. På årsbasis er det fortsatt detaljhandelen og hotell/restaurantbransjen som kommer dårligst ut, med en økning i konkurser på henholdsvis 49 og 39 prosent.

– Økte renter og tøffere økonomi har bragt konkurstallene tilbake til nivåene vi så like før pandemien. Samtidig ser vi at bransjene er ulikt rammet. Bedriftene som leverer til privat forbruk ser de største økningene i antall konkurser, sier Kari Mette Almskog, administrerende direktør hos Dun & Bradstreet.

Totalt 590 bedrifter har stengt dørene i løpet av oktober, sammenlignet med 488 i oktober 2022. Trenden med avtagende konkurser i både andre og tredje kvartal sammenlignet med årene før pandemien, har nå snudd. Hittil i år ligger totalt antall konkurser på 22,5 prosent høyere enn ved samme tidsvindu i fjor.  

Sterkest økning for transport og lagring

På bransjenivå er det transport og lagring som kommer dårligst ut, hvor konkurstallene er opp 39 prosent i oktober måned, sammenlignet med samme periode i 2022. Også tjenesteyting og detaljhandel viser tilsvarende trend, med antall konkurser opp henholdsvis 30 og 29 prosent. I tillegg ser bygg og anlegg en økning på 29 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Blant vinnerne i oktober er det engro og agentur som kommer best ut, med en reduksjon på 36 prosent.

– Dette støttes opp av konkurstallene, som viser største økning på 39 prosent i transport og lagring, og største reduksjon på 36 prosent i engro og agenturbransjen. Store bransjevariasjoner kan med andre ord sies å være et nøkkelord for oktobers konkurstall, sier Kari Mette Almskog.

På årsbasis ser vi en økning av konkurser innen samtlige områder sammenlignet med tallene fra 2022, sett bort ifra engro og agentur som viser en svak nedgang. Store variasjoner gjør seg også gjeldende på årsbasis, med største økning på 49 prosent for detaljhandel, og størst reduksjon på 3 prosent for engro og agentur. Bygg og anlegg og eiendom går hånd i hånd med en øking på 19 prosent, mens jordbruk, skog og fiske har en økning på hele 30 prosent.

– Når vi sammenligner tallene for 2023 med fjoråret, er det to områder som utmerker seg negativt. I likhet med forrige måned har detaljhandelen og hotell/restaurant opplevd en økning i konkursraten på henholdsvis 49 og 39 prosent. En økende kostnadsbyrde, i kombinasjon med en mulig nedgang i etterspørselen og en mer selektiv kundebase, har resultert i utfordrende tider for mange aktører innenfor disse områdene, forklarer Kari Mette Almskog i data- og analyseselskapet Dun & Bradstreet.

Store fylkesforskjeller

Oktobertallene viser videre at det er betydelige geografiske forskjeller mellom landets fylker. Blant fylkene er det Møre og Romsdal, etterfulgt av Troms og Finnmark, med økning på henholdsvis 350 og 100 prosent som kommer klart dårligst ut i oktober måned. Nordland og Viken holder seg derimot stabilt uten endringer på månedsbasis.

– Hittil i 2023 ser vi en økning i konkurstallene for samtlige fylker. Størst prosentvis økning finner vi i Nordland med 37 prosent, tett etterfulgt av Møre og Romsdal med en økning på 36 prosent. Lave tall gjør at variasjonen fylkene imellom blir stor på månedsbasis. Møre og Romsdal har den største prosentvise økningen på hele 350 prosent, men det er viktig å merke seg at dette er basert på svært lave tall, sier Almskog.