Lov om kjøp, også kalt kjøpsloven, er en lov iverksatt 1. januar 1989 som regulerer kjøp mellom privatpersoner eller mellom næringsdrivende. Ved kjøp fra næringsdrivende av forbruker foretatt etter 1. juli 2002 er det forbrukerkjøpsloven som gjelder, ifølge Wikipedia.
Lov om forbrukerkjøp, også kalt forbrukerkjøpsloven, er en norsk lov som regulerer salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Kjøperen er en forbruker som kjøper noe til personlig bruk, ifølge Wikipedia.
Kjøpsloven gjelder med andre ord for bedrifter som kjøper eller selger til eller fra bedrifter, mens forbrukerkjøpsloven gjelder kjøp foretatt av forbrukere.
Kjøpsloven regulerer hvordan næringsdrivende handler fra hverandre. Hvis motparten har brutt kontrakten, kan man som regel kreve retting, omlevering, prisavslag, heving av kjøpet eller erstatning.
Forbrukerkjøpsloven er en norsk lov som regulerer én bestemt form for kjøp, de såkalte forbrukerkjøpene. Med dette menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Kjøp med andre partskonstellasjoner enn dette reguleres av kjøpsloven.
Forbrukerkjøpsloven gjelder med andre ord alt du som forbruker kjøper som for eksempel bolig, bil, båt, campingvogn, møbler, klær og matvarer.
Både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven gjelder kjøpsrett, det vil si rettslige problemstillinger og prosedyrer, altså rettspraksis og rettssaker innen kjøp. Ofte trenger man hjelp fra advokat innen kjøpsrett, det kan du lese mer om her.
Advokat er en tittel på en jurist som har bevilling fra staten til å yte rettslige tjenester til private og offentlige klienter, typisk gjennom å gi rettslig bistand utenfor rettergang og opptre som prosessfullmektig ved domstolene i sivile saker og straffesaker.
