Podcast: Hva produseres egentlig i Gaza?

Israel produserer en rekke forskjellige matvarer til norske matbutikker, men hva produseres egentlig i Gaza?

Det er spørsmålet under en ny podcast med journalist og podcaster Gunnar Andreassen og standup-komiker Martin Soulimani når de diskuterer nyhetsbildet.

Duoen kommer med en rekke humoristiske forslag på produkter som produseres i Gaza.

Terror i Israel, finansiering av terror, Støre og inhabilitet i regjeringen er hovedsakene i denne nye podcast episoden med Martin Soulimani og Gunnar Andreassen.

Se hele episoden her:

Regjeringens næringspolitikk er ikke friskmeldt

Bernt G. Apeland, Virke.

Hovedorganisasjonen Virke mener at regjeringen budsjettforslag ikke løser utfordringene som bedriftene står overfor. Samtidig opplever organisasjonen at regjeringen inviterer næringslivet til politisk dugnad, uten å stille opp med de nødvendige redskapene for å gå løs på store samfunnsutfordringer.

- Fjorårets statsbudsjett var et sjokk for næringslivet, og har bidratt til å forverre situasjonen for mange bedrifter. Våre medlemmer opplever lavere marginer som følge av fallende etterspørsel og økte utgifter. Budsjettforslaget bidrar i liten grad til å løse disse utfordringene. Regjeringens næringspolitikk er dermed langt fra friskmeldt, sier administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland.

Han mener regjeringen inviterer næringslivet til dugnad uten å delta selv, eller i det minste stille med redskaper.

- På den ene siden ber regjeringen næringslivet om hjelp til å realisere politiske mål, slik som grønn omstilling, økt sysselsetting, kompetanseheving i arbeidslivet og teknologisk utvikling. På den andre siden viderefører den økte kostnader for virksomhetene, og bidrar i liten grad til å senke risikoen tilknyttet omstilling og innovasjon, sier Apeland

Derfor mener Virke at årets statsbudsjett ikke legger til rette for en nødvendig omstilling.

- Omstilling er dyrt. Nesten alle våre medlemmer ønsker å bli grønnere og inkludere flere, men skal man investere, må man også kunne betale. Virksomhetene etterspør en regjering som spiller på lag med dem, sier Apeland.  

For puslete

Selv om regjeringen legger penger på bordet for å holde byggeaktiviteten oppe, mener Virke at satsingen er altfor puslete.

- Byggenæringen, som er Norges største fastlandsnæring befinner seg i en krisesituasjon. Regjeringen hadde her en gyllen anledning til å slå to fluer i en smekk, ved å øke aktiviteten i næringen og samtidig få fart på energieffektiviseringen. Dette er alt for puslete, sier Apeland.

Når det gjelder heving av innslagspunktet i den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften fra 750 000 kroner til 850 000, opplever han denne som rent kosmetisk.

- Jeg vil minne om at dette er en avgift på kompetansearbeidsplasser, som aldri burde vært innført, og vi mener at den burde vært fjernet i sin helhet. Hvis du korrigerer for lønnsvekst er det nær sagt ingen endring overhodet, sier Apeland.

Mer filmproduksjon i Norge

Virke er tilfreds med at regjeringens budsjettforslag innebærer en styrking av insentivordningen for film- og serieproduksjon med 84 millioner kroner.

- Styrkingen er et viktig skritt i riktig retning, og vil gi mer film- og serieinnspilling i Norge, men husk at det fortsatt slik at Norge tjener fem ganger mer på film- og serieproduksjon, enn det man betaler ut i insentivmidler, sier Apeland.

Sterk konkursøkning i detaljhandelen og hotell/restaurant

Stengt butikk. Foto: Pixabay.

Siste tall fra det globale beslutningsdata- og analyseselskapet Dun & Bradstreet viser at antall konkurser fortsetter å øke i september. Antall konkurser i september er 1,9 prosent høyere sammenlignet med samme periode i 2022.

Hittil i år har det vært spesielt sterk økning i konkursene i detaljhandelen og hotell/restaurantbransjen med hhv. 52 og 42 prosent. - Nordmenn har blitt mer forsiktige med forbruket, noe lavmarginbransjer merker, sier Kari Mette Almskog, analytiker hos Dun & Bradstreet.

September likner i høy grad på samme måned i tidligere år. Det er nesten like mange konkurser i september 2023 som i fjor, kun 1,9 prosent høyere. Totalt 372 bedrifter har stengt dørene i september. Trenden med spesielt høye konkurstall som vi så i første kvartal har vært avtagende siden april. Totalt antall konkurser hittil i år er nå på 3 311, hvilket er 22 prosent mer enn samme periode i 2022, men fortsatt mindre enn i årene før pandemien.

Pengepolitikken ser ut til å ha effekt

På bransjenivå viser tallene at detaljhandelen sliter sammenlignet med resten, og konkurstallene er opp 52 prosent hittil i år, sammenlignet med samme periode i 2022. Også hotell/restaurant ser samme negative trend, hvor antall konkurser er opp 42 prosent i perioden januar-september 2023, sammenlignet med samme periode i fjor. I tillegg ser jordbruk/skog/fiske en signifikant økning på 44 prosent hittil i år, og 25 prosent i september alene, hvis man sammenligner med tilsvarende perioder i 2022.

– Norges Bank har siden september 2021 økt styringsrenten med 4 prosentpoeng i et forsøk på å kontrollere nordmenns forbruk, og bransjetrenden kan hinte om at de pengepolitiske virkemidlene fra sentralbanken har effekt. Nordmenn er blitt mer forsiktige i forbruket sitt, som lavmarginbransjer som detaljhandel spesielt merker. Videre merker også hotell/restaurant-bransjen at vi kanskje ikke unner oss like mange luksusgoder som tidligere, sier Kari Mette Almskog.

Hittil i år ser vi at konkursene øker i samtlige fylker. Den største prosentvise økningen finner vi fortsatt i Nordland, med 44,2 prosent sammenlignet med januar-september i fjor. Norland kommer også dårlig ut når man ser på september isolert, med en økning på 44,4 prosent, sammenlignet med september 2022. September har også vært en dårlig måned for Agder, som har hatt en økning på 75 prosent, men verst ut kommer Troms og Finnmark med en prosentvis økning på 150 prosent i september, sammenlignet med september 2022. I landets mest befolkede fylker, Oslo og Viken, har konkursene steget med hhv. 22,1 og 7,5 prosent i september, sammenlignet med samme periode i fjor.

I andre enden ser vi at Vestland, Innlandet, Rogaland og Vesfold/Telemark har hatt en prosentvis nedgang sammenlignet med september i fjor på hhv. 22, 26, 39 og 43 prosent.

– I likhet med april legger konkurstallene i september seg på samme nivå som de tre siste årene, som i begge månedstilfeller er lavere sammenlignet med årene før pandemien. Landets nordligste områder fortsetter en bekymringsverdig negativ trend, men det er viktig å legge til grunn at lave konkurstall, slik vi har sett de siste årene, vil gjøre at variasjonen er stor både fra måned til måned og mellom fylkene, sier Kari Mette Almskog, analytiker hos Dun & Bradstreet.

Ser man på tall for september alene, fortsetter eiendomsbransjen den negative trenden fra tidligere i år, med en økning på 66 prosent sammenlignet med september i fjor. Hittil i år har eiendomsbransjen rapportert om 23 prosent flere konkurser, sammenlignet med samme periode i fjor.

– Den negative trenden i eiendomsbransjen er heller ikke eksklusiv til Norge, da våre kolleger i Sverige også melder om en signifikant negativ trend. Samtidig er det også her essensielt å bemerke seg at selv om eiendomsbransjen i Norge opplever 66 prosent økning i september alene, er tallene svært lave som gir store prosentvise utslag, legger Kari Mette Almskog til.